- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
89

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bonda
Bokte 89
i Signelfer; bottikgo guctege olbmu b. deki
manadedinad? forn bu forbi (møbte bu)
nogen, da bu drog hid? son bod:i njeiga
mv b. Han forn lige forbi mig; i son
vuölggam mv baike d. han drog ikke
forbi mit Bosted; G-arasjoga b. mon vulg-
Firn, im mannam vare bagjel, jeg drog
om el. over Karasjok, jeg drog ikke over
Reibet.
Loktelet, ii. (doktet) i Hast vcrkke, op
vcekke.
Bokdanet, v. n. — boakcanet,
Bolas, bollasan, s. (dial.) — oakte; muotta
b. Snelmge.
Lola«, s. = buolas.
Bolastet, v. n. = buolastet.
Bolbotallat, -talam, v. fr. (boalbbotet) gaa
hid og did (om en, som er skjcevbenet),
Bolddo, .3. — bålddo.
Boldne, bolne, s. collis minor, liben Hpi
med Hceldning paa alle Sider.
Bolggén 1. bolggem, s. scabellum coli, quod
in nendo calcatur, Trcedebrcrttet i Nokken,
Bolkko, s. = bålkko.
Bolkko, bolko, ,3. duo vestimenta sibi in
vicem inserta, to Klcedesplag, det ene indem
det anbet,’ dobbelt Klcedesplag.
Bolkkolagai (bolkko) inben i hinanden, dob
belt (jfr. siskalagai).
Bolkotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v.
fr. (bolkotet) (ægge indeni hinanden, lægge
dobbelt (flere Ting).
Bolkotet, v. a. (bolkko) complicare, duplicare,
lægge indeni hinanden, gjøre dobbelt.
Bolkotkættai, 1) car. verb. (bolkotet) üben
at lægge indeni hinanden, 2) adj. vedf,
-kættes, forn ei er lagt indeni hinanden,
forn ei er lagt dobbelt.
Bolkotæmus, -tebmusa, ,3. (bolkotet) noget,
font skal læggeei inbeni hinanden.
80110, s. 1) crater, Bolle, Trcebolle. 2) Fjordpol.
Bollui, adj. vedf. -Hus (boallo) fuld af Knap
per; bollus boagan, et Bcelte, rigt befat
med Knapper.
Bollus, -lluca, s. dem. (bollo) liden Trce-
bolle.
Bolnas, bolnasa, s. — bordnes.
Bolok, -loka, s. baciUus, Kjep. To saa
danne stikkes ind i en Hcempe af Toug og
2 Mand tager i hver sin og prover Styrke
ved at drage hinanden til sig; bolokid
gæsset, drage Spankjevle; bolok-gievva,
en, som er stcerk til at brage ©panfjeüle.
Bolotaddat, -tadam, v. fr. = boalotaddat.
Boltastet, v. mom. (bolttat) kaste el. vcelte
op en enkelt Gang el. en enkelt Ting.
Boltodet, v. cont. (bolttot) holde paa at
kaste op, vende op, kaste om hinanden.
Boltokættai, i) car. verb. (bolttot) uden at
kaste, rode op. 2) adj. vedf. -kættes,
uopkastet, ulosfet, uplptet; bælddo læ bol
tokættai, Ågeren er uplpiet, ,
Boltotak, -tåga, s. (bolttot) ©teb, huor
lorden er revet eller rodet op.
Boltotatte, adj. — boltotægje.
Boltotet, v. fad. (bolttot) 1) lade kaste, rode
op. 2) kunne kastes, rodes op, kunne bringes
i Uorden.
Boltotægje, adj. (boltotet) som kan kastes
eller rodes op; dabe ænam i læk bolto
tægje 1. boltotatte 1. bolttomest, her kan
lorden ikke ploies el. brydes op.
Bolttat, boltam, v. a. (dial.) — bolttot.
Bolttolas, adj. (bolttot) som er tilbMlig til
at rode op, som ofte roder op; bolttolas
vuoksa, en Dr,e, som ofte roder lorden op.
-lasvuotta, s. id.
Bolttolet, v. subit. (bolttot) i Hast rode el.
kaste op.
Bolttomættom 1. -mættos, adj. (bolttot)
som ikke kan rodes, brydes el. fafte§ op.
Bolttot, boltom, v. a. vertere, subjicere
(terram), turlare, kaste op, rode op, kaste
om hinanden, bringe i Norden; mon bolt
tum muoraid muottagest, jeg kastede Trce
erne op af Sneen; boltoimek galvoid
bajas gaddai, vi kastede Toiet op paa
Stranden; ale bolto! bring ikke i Uorden!
ædnama b. pIM Marken.
Bolttot, v. n. — bolttut.
Bolttotallat, -talam, v. neutr. pass. (bolt
tot) blive fkamferet (af Kulde), blive stade
frossen.
Bolttotet, v. fad, (bolttot) brænbe, svide,
skamfere (om stcerk Kulde); buolas bolttot
muoctoid, Kulden svider Ansigtet.
Bolttujakkés, pakkas, adj. (bolttut) som
er tilbøielig til eller som let tager Skade af
Frost.
Bolttut, bolttum, bolttujim, v. n. frigore
Jaedi, vri, turnere, brænbe§, svides af Kulde,
hovne; muotto must bolttui, jeg forfrps
mit Ansigt, fik Skade af Frost i Ansigtet
(jfr. suvcaget).
Bolcce, adj. = spalcce.
Bolccot, v. n. = boalccot.
Bolcutallat, v. n. — boalcatallat.
Bolus, -luca, s. dem, (boallo) üben Knap,
Bomba, s. sMs/7«) Bombe, Kiste med lern
hcrngfler,
Bombaluåsat, v. n. = goambelussat.
Bombel, ,3. = uvllo.
Bombul, .3. sericum, Bomuld; bombul-laigge,
Vomuldstraad; bombul-goÆa, 33omulb§tøi.
Bomsa, adj. vedf, bomses (min. us.) mutus,
tacitus, mut, taus (forbi man er i slet Lune).
Bondastallet, v. imit. Sy. (bonda) — boan-
dastallat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free