- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
256

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gula. 256 Gulla.
Sag! vuölgam sato aldsesam gulaskud
dat, jeg ml gaa for at hore efter SkydZ
til mig.
Gulastaddat 1. -stallat, -stadam, stalam,
v. a. (Füllet) hore faa loseligt, übestemt:
galle mon læm gulastallam, mutto im
saddam ollasi diettet, mo læi, jeg fjorte
det no! saa løfefigt, men jeg kom ikke til at
faa fulb Nede paa, hvordan det forljolbt fig.
Gulastaggés 1. -stakkes, -»takka», adj.
(gullat) min. us. = gulastuvvalas, be
gjærlig efter at hore, nysgjerrig.
Gulastästet, v. dem. (gullat) HM i Forbi
gaaenbe, faa et ganske Übet Nys om.
Gulastet, v. dem. (Füllet) hore lidt om, faa
et Nys om; gulastim su buoccamen, jeg
fik et Nys om, at han var fyg.
Gulastuvvalas, adj. (gulastuvvat) begjærlig
eiter at hore, nysgjerrig.
Gulastuwat, -stuvam, v. desid. (gullat)
pnffe at hore, gjerne ville lMe.
Gulataddat 1. -tallat 1. -hallat, -tadam,
-talam, -halam, v. recipr. (gullat) for
ståa hinanden, kunne gjøre fig forstaaelig for
Hinanden; boade lagabuida vai gulahalle!
kom ncermere, at vi kunne forståa hinanden:
gulahadakgo muina? forstaar bu mig, kan
bu gjore dig forstaaelig for mig? gulatad
dek gaskastæsek, de forståa Ijinanben.
Gulatagast, adv. = gullusist.
Gulatallat, v. recipr. = gulataddat.
Gulatatte, adj. (gulatet) hörbar, ucerd at
fjøre, følelig.
Gulatet, v. fad. (gullat) 1) bringe til at
fjøre, bønljøre; don væjak buorebut ibmel
gulatet, fanffe du bebre kan faa Gud til
at fjøre. 2) labe hore, forfrjnbe, funbgjøre,
lyse, tillyse, lyse for, befjenbtgjpre; sard
nedet ja gulatet ibmel sans, præbife og
forkynde Guds Ord; gulatuvvum læ nait
talegjidi, der er lyst for Brudefolkene:
bappa gulahi dam guovto, Prcesten lyste
for de to. 3) lade fole, fornemme. 4)
falbe til Vidne, tage Vidner paa; son
gulati olbmuidi maid mon celkkim, han
tog Vidner paa, hvad jeg sagde, 5) lade
sig Ijpre, forfrjnbe etc.
Gulatus, tusa, s. (gulatet) Forkyndelse, Ve
fjenbtgjørelfe, Lysning i gulatussi jecaidæsga
caletet, labe sig indstrive til Lysning.
Gulatægje, g. verb. Forkyndcr.
Gulbmai, adj. (gulbme) vedf. gulbmas, som
ljår store Aienbryn,
Gulbme, gulme, s. locus superciJiorum
supra OC2ÜOS, Stedet ovenfor hvor
fibbe; varak luittek gulmi
ala, Blodet stiger til Hovedet.
Gulbme-dakte, 5. Senet, som sidder indenfor
Gulbme-guolgak, s. pJur. £ienbnjn.
Gulbme-ramas, s. £Helaag ( = calbme-ramas).
Guldaladdat, -ladam, v. fr. (gullat) ofte
lytte til, hore paa, holde paa at fole paa,
fole efter.
Guldalakkés 1. -lagge», -lakkas, adj. (gul
dalet) tilbpieltg til at lytte efter, fole paa,
lettroenbe (— jakkaramas).
Guldalämus, -lebmusa, s. (guldalet) noget
at hore paa, lytte til, føle paa.
Guldalästet, v. dem. (guldalet) lidt, forn
fnareft lytte til, fole paa.
Guldalet, v. a. 1) attendere, aurem prae
bere, obedire, lytte til, fjøre opmærffom paa,
adlyde. 2) attrectare, fole paa, befole;
giectaides ja julgidesguim guldalet ouda
stes, med Hcender og Robber føle fig for.
Guldalægje, s. verb. Tilhorer: allet sadda
vajaldatte guldalægjen! bltuer ikke glem
fomme Tilhorere!
Gulggi, adj. vedf. gulggis, = guolggai.
Guljit, v. a. = guctjit.
Guljo, s. = gudjo.
(vulkan, gulkkan, s. securis obtusa, flpr> Mse.
Gulkatet, v. fad. (gulkkat) lade hugge med
swv Me.
Gulkje, s. (dial.) cidter minor, üben Tolle
kniv,
Gulkkalas, adj. (gulkkat) tilboielig til at
hugge mcd flo’v øffe.
Gulkkat, gulkam, v. a. securi öbtusa ferire,
hugge med flpo offe.
Gulladet, v. fad. (gullat) bringe til at flptme,
faa Revne, fplintre.
Gullam, s. verb. (gullat) §øren, Forstaacn,
Folen: mi Araldda gullamest? hvorfor
ffulb e man ikke hore, forståa?
Gullamas, s. (Füllet) = gulos, Horscl (fore
kommer kun i AJJat. og i nogle Talemaa-
ber); gullamassi boattet, fpprgeS, blive
befjenbt; aast gullamassi, moft sadda,
man vil nok faa hore, hvordan det vil gaa.
Gullamhalolas, -laZa, adj. min. us. for
diettastallalas, nysgjerrig.
Gullamættomvuotta, -vuoda, 5. Uljorligljeb,
Gullamættos 1. -mættom, adj. (gullat) uljør-
Ug, ufølelig.
Gullat, gulam, v. n. diffindi, klovne, splintres:
muorra gulai, Trceet klpvnede.
Gullat, gulam, v. a. 1) audire, exa.udire,
fjøre, bpnljpre; gæst bæljek læk maiguim
gullet, son gulluß, hvo som har Øren at
fjøre mcd, han fjøre; dam son celki olbmui
guladedin, han sagde det, saa Folk Horte
berpaa; gullu 1. gullujuwu, ber lMes, der
fortælles. 2) intelligere, forståa: gulakgo
samegiela? Forstaar du Lappisk? 3) sen
tire, føle, fornemme; Z’o bæivve baitta,
de calmetæbme Fulla, naar Solen ffinner,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free