- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
372

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Läski 372 Lasta
Låskidattet, v. Mi, (låskit) 1) gjennembore,
pbelægge ©ftnbetpaa Rensdyr (om ©urmen);
gurmak låskidattek Særbmaka, ©urmen
gjennemborer Renkalvens ©finb.
Läskided, v. n. R. = lassanet.
Låskidet, v. n. (låskit) blive gjennemboret
eller øbelagt af Gurm (om Renens Skind).
2) falbe i ©tauet (= skalgidet).
Läskil 1, läskel, adj. vedf, -lis, (läskit) som
der er Forslag i, som monner godt.
Läskilvuotta, -vuoda, s. (läskil) den Ggen
stab at forslaa godt, at monne dngtigt.
Låskit, v. a.penetrare (de liquoribus), trcenge
igjennem (om Vcede); sacce laske biktasi
Sada, Bandet treenger igjennem Klcederne;
arvve i laske arvvehatta öada, Regnen
trænger ikke igjennem Reqnhatten.
Läskit, v. a. sufficere, utilem esse, posse,
monne, gjøre noget faa det forslaar, orfe,
kunne (om Arbeide med Vcerktoi; jfr. gart
tat); im mon laske dama ucca bastetes
avsoin Suoppat ædnami stuora muora,
jeg fan ikke mcd denne Uffe Akse orke at
hugge ned et stort Troe; stuora sobbin mon
läskim casket nu åtte dovddu, mcd en
stor Stok fan jeg flåa saa det foles.
Låskitallat, -talam, v. neutr. pass. (låskit)
blive gjtnnemoæbet, gjennemtrængt af Regn.
Laskot, adv. ex obliquo, obverso latere, side
vcerts, paa Siden, med Siden foran, paaskraa;
jorget laskot, de bæsak dam raige raige,
vend dig paa Siden faa slipper du ind gjennem
Aabningen.
Läskotuttet, v. fact. (laskotæbme) gjøre
übrøiere, gjøre at ber feliner mindre Forslag
i Tingen, forringe.
Låskotuwat, -tuvam, v. subj. (laskotæbme)
blive übrøiere, blive mindre Forslag i, for
ringes.
Laskotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, quod
non sufficU, nihili est, som der ei er For
slag i, som ikke monner (mobfat laskil).
Laskur, 5. cistula lagenis asservandis,
Flafiefoder.
Lasmok, adj. Sy. = lasmad.
Lasmot, v. n. Hl). — la§mot.
Lasned", v. n. R. = lassanet.
Lassa, läsä, s. limen, Tcerstel, øore eller
nedre 2)ørtræ (i Trcestuer, jfr. sielbma i
Gammer).
1.2582, läsä, SS?-«, Laas: lässi Sasket,
slåa i Laas; lasä duökkai vurkkit, gjemme
under LaaZ.
Lässadak, -daga, v. (lases) proxima 500
-pulo aqua, Ssen nærmeft et Skjcer,
Lässai, adj. vedf. 128323, (lasse) som gjør
Mon, som forslaar.
Lässai, adj. (lases) scopulosus, fuld af Skjcer.
Lässanaddat, -nadarn, v. cont. (lässanet)
tiltage, forøgeS, formere sig mere og mere.
Lässanästet, v. dem. (lässanet) forsges, til
tage, formcrc sig lidt.
Lässanattet, v. fetet, (lassanet) lade oges,
forøge; adda digjidi gilvvagid ja daid
lässanatta ja laset, 2 Cor. 9, 10.
Lässanet, v. transl. augescere, increscere,
ttltage, foröge§, formcrc sig, stige, tage til
(jfr. ædnanet).
Låssanæbme, -næme, s. verb. (lässanet)
Forstgelse, Tilvcekst, Tilgang 1. ja pæppa
næbme, Forogelse og Formindskelse.
1.28528, -saåa, s. dem. (lases) übet Stjcer.
Lasse, låse, s. augmentum, additamentum,
appendix, Tillceg, Tilstud, Tilvcekst, noget
vaa Kjobet, Anhang; balkkasis läse
faa Tillcrg til sin Lon; bigjim speisig
lassen, jeg lagde en Specie til: juoida
lassen oaggot, faa noget paa Kjobet,- son
manai vieZZät läse, han gik for at hente
mere,
Lassédet, v. cont. (lässä) laafc (flere Laas).
Lässestet, v. FM?. (lassa) i Hast laase,
Lässit, v. a, (19338) öbserare, laase, tillaase,
lasse uvsa! laa§ Dpren !
Lässitallat 1. -hallat, -talarn, -halam, v.
neutr. pass. (lassa) inblaafes, blive laaset
inbe.
Lassit, v. a, (dial.) onerare, lcesse paa.
Last, 5. R. = lasta.
Lasta, s. frons, Mmm arboris, Lpv, Blad;
lastak nuollasek el. luoddanek, Lovet
springer üb; lasta-goatte, Lpvhytte: lasta
godi basek, £øufalerne§ §øitib.
Lasta, 5. onus, Ladning, Last (i Baad),
Lastai, adj. vedf. lastas, (lasta) løorig, bladrig.
Lastaidustet, v. dem. (lastaiduwat) faa lidt
Sør.
Lastaiduttet, v. fact. (lastaiduvvat) skaffe
Lov: liehmo arvve lastaidutta muoraid,
mildt Regn ffaffer Trceerne Søt).
Lastaiduvvat, -duvam, v. subj. (lastai) faa
Lpv; muorak lastaiduwagottek, Trcrerne
begynde at faa Lov.
Lastaivuotta, -vuoda, s. (lastai) Søorig^eb.
Lastak, adj. H’. — lastai.
Lasta-ruvgadak, 5. (obsol.) sicco aere i«ci
dens flatus vehemens, heftig Vlcest i Tor
reir, forn river Søoet af Trcrerne.
Lastasmet, v. n. — lastaiduvvat.
Lastasmuttalet, v. subit, (lastasmet) i Hast
skaffe Søo. ,
Lastasmuvvat, -muvam, v. n. = lastai
duvvat.
Lastatesvuotta, -vuoda, s. (lastatæbme)
BladlMhed.
Lastatet, v. a. Sv. Fronde ornare, pryde
med L^v.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0438.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free