- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
394

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Loge 394 Lojo
Loge-gærddasas, -saga, adj. (gærdde) ti
foldig.
Loge-jakkasas, adj. (jakke) ti Aar
gammel.
Logek, s. plur. (lokke) decern paria, ti
Par; goddet logid suokkoid, strikke ti Par
Stromper.
Logelanc, adj. B. kutlogelanc, sekstisoldig.
Loge-mannosas, -saga, adj. (mauuo) ti Maa
neber gammel.
Loges, iokkas, s. moner, decas. ti, en Sam
üng as ti; lokkasi muitam, jeg erindrer
indtil ti; loges legje oasalagak dam vis
sui, ti havde Del i Huset.
Loge-vakkosas, adj. (vakko) ti Uger
gammel.
Logis, -gica, s. decas (in ludo chartarum
lusoriarum), en Tier: okta nubbe logis,
en Ellever.
Logis, -gica, ach. vedf, logises, (lokkat)
som gjerne vil Icefe, en Bogorm (— lokka
las, lokkel).
Logisvuotta, -vuoda, .5. (logis) Tilbfiieliahed,
Hengivenhed til £æ§ning.
Logo-adne 1. -dakke, s. Negnfkabsforer,
Logos 1. logus, lokkosa 1. lokkusa, s. (lak
kat) aliquid, quod legatur, noget nt lcese,
Lcrsning, Lcesestnkke, Lektie,- logos Kristus
albmai mannam bæiwai, Lektien paa Kristi
Himmelfarts Dag.
Logotesvuotta, -vuocta, s. (logotæbme) den
©genflab ikke at kunne Icefe i Vog.
Logotesvuotta, -vuocta, s. (lokko) Ulcefe=
kyndighed.
Logotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (lokko)
som ci fan lcese, ulcrsekyndig ; su manak læk
logotæmek, hans Born kunne ikke (æfe:
girjelogotes olbmuk, Folk, som ei funne
læfe i Bog.
Lohdect, v. a. B. ocdudere, (uffe; lohked
uvsant i kommert iggant acca, Matth. 6, 6.
Lohdet, v. n. H’z), serpere, krybe som en Orm.
Lohkj 1. lokj, num. card. B. = loge.
Loho, s. B. = lokko.
Lohta, s. B. det 6agre Sted i Gammen (—
boasso).
Loiddet 1. loidestet, v. n. Sy. — loaidestet.
Loigatak, -tåga, s. = laigatak.
Loiggadet, v. a, = laiggadet.
Loikas, loikkas, adj. veds, loikka, tepidus,
negligens, lunken, ligegyldig; loikka cacce,
lunkent Vand (jfr. maicas).
Loikasvuotta, -vuocta, s. (loikas) Lunkenhed,
Ligegyldighed.
Loikaset, v. aestim. (loikas) anse for lunken,
for altfor lunken.
Loikelet, v. a. Sy. disjungere, defringere,
stille ad, bryde lps.
Loiketet, r. n, Sv sejimgi, disrumpi, stilles
ab, gaa i Stykkor,
Loikidaddat, -6262«,, v. cont, (loikidet) føle©
eller smages mere og mere lunken.
Loikidet, v. n. gustatu vel tactu tepidum
esse, smages eller foles lunken: loikidis
goattet, begi;nbe at fples lunken.
Loikkadaddat, -6262111, v. fr. (loikkadet)
stiere Hülfen (flere Ting),
Loikkadatte, adj. (loikkadattet) som tan
gjorcs lunken,
Loikkadattet, v. fad. (loikkadet) 1) lade
gjøre lunken, lade lunke. 2) labe fig lunke,
funne gjcres lunken.
Loikkadet, v. a. tepefacere, gjøre lunken,
lunke; bassam-caee 1. gjøre Badevandet
lunkent.
Loikkaladdat, -ladarn, v. fr. (loikkalet) ester
haanden blive lidt mere lunken.
Loikkalet, v. dem. (loikkat) blive lidt lunken.
Loikkat, loikam, v. n. 1) tepescere, blive
lunken (om Vand), saa saa meget Varme, at
Tingen bliver lunken (jfr. coaskot, om as
tagende Varme). 2) negligentem -fieri, miste
Imigheden, blive lunken (om Folk): loikka
goattet, begynde at blive lunken, varm,
begynde at blive ligegnldig.
Loikke, loike, s. = roavkko.
Loikkestet, v. dem. (loikkit) gjøre lidt lunken.
Loikkil, adj. uedf. -li«, (loikkat) som snart
bliuer varm, lunken.
Loikkit, v, a, = loikkadet.
Loinganet, v. n. Sv. (loingos) blive blod,
blodne af Vand.
Loingos, adj. Sv. madidus, humidus, vaad,
blod.
r. a. (loiug’<i»B) blpdgjore, ud
blode.
Loitoi, adv. Sy. = loaitot.
Loitto, s. Sy. — loaiddo.
Loitudet, v. a. = loaitodet.
Lojak 1. lojat, logjaka, logjata, logjaha, .9.
(logje) mansuetus, mitis (tam de anima
libus quam de Iwminibtis), et fpagfærbigt
Dyr, en fpagfccrbtg En.
Lojakas 1. -has, -kaga, s. dem. (lojak) en
Üben fpagfærbig En.
Lojastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. imit. (logje) anstille sig fagtmobig, spille
den Sagtmodige.
Lojaset, v. aestim. (logje) anse for fpagfærbig.
Lojasoksat, -sovsam, v. aestim. — lojaset.
Lojat, lojaka, s. = lojak.
Lojesvuotta, -vuocta, s. (logje) mansuetudo.
Svagfcrrdighed, Sagtmodighed.
Lojokættai, 1) ca)-, verb. (logjot) uden at
blive fpag, tam. 2) adj. vedf. -kættes,
usvceget.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0460.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free