- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
495

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njuoro.
lhuoros, s<ch’. velvoksen,
smukt voksen, rank. -rosvuotta, .3. Is?.
.3.
Grunde, grundt Sted i Havet, Fiskegrund,
Blindskjcer; Nyis, som er
svag.
Njuorradattet, v. a. — njuorradet.
Njuorradet, v. a. (njuoras) 1) débilitare,
gjøre øm, svag, klein (i Lemmerne), svcrkke.
2) ad misericordiam movere, gjøre om,
øml)jertet, mere følfom.
Njuorranaddat, -nadam, v. fr. (njuorranet)
NU og da, stundom blive øm, bitre rørt,
beoceget i Sindet.
Njuorranattet, v. fad. orranet) røre,
beoæge, formübe.
Njuorranet, v. transl. (njuoras) miseri
cordia affici, bevceges, røre§ i Sindet, faa
Deltagelse for, Medlidenhed mcd; de njuor
rani son sagga vuorqastes, Joh. 11, 33;
go lifcik nu vaibmolactes ja njuorvanifcik
mv vuöstai, om bu vilde oære saa barm
hjertig og føle Medlidenhed med mig.
Njuorrankættai, 1) <?«)’. verb. (njuorranet)
uden at røres, bevceges, føle Medlidenhed
med. 2) adj. vedf. -kættes, übeltagenbe,
ufølfom, folb. -kættaivuotta, s. id.
Njuorranmættora 1. -mættos, adj. (njuorra
net) fple§lø3, ufølfom, übeltagenbe. -mæt
tomvuotta, s. id.
Njuorranæbme, -næme, s. verb. (njuorra
net) Seoægelfe i Sindet, NMlse, Medftlelse.
Njuorranægje, adj. (njuorranet) molUs, Ini
manus, bevcegelig, øm, beltagenbe, følfom;
n. vaibmo, et følfomt Hjerte.
Njuorranästet, v. dem. (njuorranet) bevceges,
rørea lidt.
Njuorraset, adv. (njuoras) bløbt, ømt, inder
ligt, medfolende, Ijccrligt.
Njuorrat, njuoratn, v. n. 1) fatigari, debi
///s/i’/, blive øm, frag i Semmerne, fvcekkes,
udmattes. 2) miserescere, blive øm, om’
hjertet, synes Synd om, føle Medlidenhed
mcd; ikgo njuora mana vuöstai? føler du
ingen Medlidenhed med Barnet?
Njuorro, njuoro, ,3. (njuoras) arbor nova,
pulchra, procera, ungt, smukt, uelvoksent,
rankt %væ.
Njuorsso, s. = nuorsso.
Njuoskadak, -daga, adj. (njuoskat) tem
pestas Immida, saadant Veir at man bliver
oaab, raat, vandt Veirlag.
Njuoskadas, -dåsa, .3. humor, Vcede.
Njuoskadet, v. a. (njuoskat) humificare, gjøre
oaab, vcede.
Njuoskak, -skaka, 5. (njuoskat) en uaad, raa
Gjenstand.
Njuoskalet, v. subit. (njuoskat) i Hast blive
oaab.
Njuotta.
Njuoskanjaddet, -njadam, v. u. (njuoskas)
crudum sapere, smage raa, have Raasmag.
Njuoskar, s. (njuoskat) En, som er raa, raab.
Njuoskas, adj. oebf. njuoska, 1) humidus,
oaab, fugtig, rusket’, njuoskas læ ænam,
dalkke, Marken, leiret er oaabt. 2) c,’«
dus, raa, ikke logt; njuoska bierggo, raat
$jøb; n. mielkke, Naamcelk.
Njuoskaslagas, -lagaca, adj. (njuoskas)
oaabagtig, raaagtig.
Njuoskasmattet, v. fad. (njuoskasmet) —
njuoskadet.
Njuoskasmet, v. n. (njuoskas) — njuoskat.
Njuoskasmustet, v. dem. (njuoskas) blive
lidt vaad.
Njuoskasmuttet, v. fad, = njuoskadet.
Njuoskasmuvvat, -muvam, v. n. = njuoskat,
Njuoskastet, v. dem. (njuoskat) blive lidt
vaad, blive fugttg. -stästet, v. dem. Id.
Njuoskaset, v. aestim. (njuoskas) anse for
oaab, fot raa.
Njuoskat, v. n. humescere, blive vaad, v«des
(jfr. njarvvat, njarttat, njieccat, laceat,
gastat, spalceat, snjalccat, caccot).
Njuoskat, -skaha, s. = njuoskak.
Njuoskel, adj. vedf. -skelis, (njuoskat) som
let bliver vaad. -lvuotta, 5. id.
Njuoskeldet, v. habit. — njuoskotet.
Njuoskestet, v. dem. (njuoskat) føle§ oaab
(jfr. njuskidet).
Njuoskitet, v. n. Sy. = njuskidet.
Njuosketet, v. mom. (njuoskat) en Gang
pludselig blive oaab.
Njuoskotet, v. habit. (njuoskas) veste madida
indutum esse, gaa gjennemoaab, gaa i gjen
nemoaabe Klceder.
Njuotas, njuottas, adj. obscurus, oblitus
(de literis), tilklint, kludret, uti)belig (om
Skrift), -tasvuotta, s. id.
Njuotetakes, adj. Sy. frugalis, temperans,
fparfommelig, maadeholden.
Njuotetek, ach. H’i). effusus, copiostts et
absque parsimonia distributus, som ei er
sparet paa, som rundelig er übbelt.
Knotetet, v. a. Sv. parcum esse,parsimonia
aliquid diutius conservare, spare, vcere spar
sommelig med noget.
Njuotot, v. n. Sy. reservari, non difundi,
fpare§, ikke bortøbfle§.
Njuotske, .3. B. valJis lata, bred Dal.
Njuottaset, adv. (njuotas) kludret, uh)beltgt,
tilklint.
Njuottaset, v. n. (njuottat) lentescere, blive
klcebende, hcengende ved.
Njuottasuvvat, -suvam, v. subj. (njuotas)
oblitum fieri, blive ttlflint, utydelig, kludret.
Njuottat, -njuodam, v. rø. a. (— njoadÆot)
allin&re, oblinere, klcebe til, kline; ale
495

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0561.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free