- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
497

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

497 Njuvdde.
Njuovca.
Njuovcatuvvat, -tuvam, v. subj. (njuovöa)
berpneß eller miste Tunge, Tinde, Knevel
(i ©pænbe, Bjcelde), blive tungeløs.
Njuovcatæbme, -tærne, «fT/.nebf. -te», tunge
loS, tinbeløS, knevellM (— njuokcamtæbme).
Njuovccaset, v. trans! (dial.) atteri (duro
labore), slides üb, slide fig ud (ved haardt
Arbeide,
Njuovccat, njuovcam, 1) v. a. extendere, tote
ub (Uld, Jern). 2) v. n. extmdi, t,oie sig ud.
Njuovccel, adj. = njuovScol.
Njuovccodet, v.fact. (njuovccot) gjøre blpdere,
mygere, toieligere.
Njuovécol, adj. vedf. -vccolis, vietus, mollis,
feig, myg, blod, toielig (f. Eks. Uld, Sene).
-vccolvuotta, s. id.
Njuovécolet, v. subit. (njuovcot) i Hast blive
tpieligere, mygere, blödere,
Njuovccot, njuovcom, v. n. lentescere, blive
feig, myg, tpielig, kunne toies ud i Lcengden
(forn Ulb, Sene),
Njuovvaladdat, -ladam, v. fr. (njuovvat) i
Hast, nu og da flåa, slagte.
Njuovvalas, -låsa, adj. (njuovvat) som ofte
slagter.
Njuovvalet, v. subit. (njuovvat) i Hast flagte,
flåa.
Njuovvam-boaco, -boccu, s. Slagte Ren,
Njuovvamus, -musa, s. (njuovvat) noget at
slagte, noget, forn skal slagtes el. flaae§.
Njuovvat, njuovam, v. a. 1) mactare, slagte.
2) peJlem dekaliere, flåa, afbrage Huden.
3) laqiieo se expedire, lø§ne Snaren fra
©ibefceftet, føre ©tiaren tilfibe og flippe fri.
Njuövve, njuöve, s. — njuovo.
Njuovvel, ach. vedf. -vvelis, (njuovvat) =
njuovvalas.
Njuovves, adj. vedf. -vvesis, (njuovvat) —
njuovvalas.
Njupoheh, s. plur. R. = nuttakak.
Njurddet, v. n. — njorddat.
Njurgadet, v. mom. — njurggit.
Njurganas, -nasa, ,3. (njurggot) tihia, fistula,
gløtte, Pibe.
Njurggas, -rggasa, s. (njurggot) sonusfistu
laris, tibialis, Pibelyd, Floitelyd.
Njurggistaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. nu og da flotte, pibe, plistre lidt én
Gang.
Njurggistet, v. dem. (njurggit) flüite, pibe
lidt én Gang.
Njurggit, v. mo»?, semel sibilare, en Gang
fløite, pibe, pliftre (jfr. njurggot).
Njurggitet, v. fad. (njurggit) 1) labe flotte,
pibe, pliftre. 2) nære muligt at floite, pibe,
plistre; i dama ujurganasain njurggit, med
denne gløtte kan man ikke floite.
Njurggo, s. (njurggot) Oidemia nigra, Sort
and.
Njurggolet, v. subit. (njurggit) i Hast floite,
plistre nogle Gange.
Njurggot, njurgom, v. midt. saepius sibi
lare, ofte eller flere ©ange fløite, pibe, plistre.
Njurgodakkés, -dakkas, adj. (njurggot) som
er tilboielig til at floite, ptbe, pliftre. -dak
késvuotta, s. id.
Njurgodallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. fr. (njurggot) af og til, nu 013 da flptte,
pibe, plistre.
Njurgodet, v. cont. (njurggot) holde paa at
fløite, pik, plistre. -dægje, s. pers. el
adj. id.
Njurgon, njurggon, s. (njurggot) 1) fistula,
gløtte, Pibe. 2) fistulator, gløtter, Piber.
Njurgotet, v. fad. (njurggot) 1) lade flpite,
pibe, plistre flere Gange. 2) nære muligt
at fløite etc. saaledes,
Njurjit, v. a. (njuorje) phocis capiendis in
tentum esse, drive ©ælfangft, fange ©æl.
Njurjo, s. = njuorjo.
Njurjudak, s. = njuorjodak.
Njurjus, -juca, s. dem. (njuorjo) en tiben Scel.
Njurra, s. Sv. = njuorra.
Njurvas, adj. = njarvas.
Njurked", njurgam, v. n. R. = njurggot.
Njuskidaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam,
v. n. (njuoskas) 1) foles lidt vaad. Z) smage
lidt raa.
Njuskidet, v. n. (njuoskas) 1) sensum hu
midum praebere, foles vaad. 2) crudum
såpere, fmage raa.
Njuskud", v. n. R. = njuikkit.
Njutek, adj. Sy. (nautet) non comminutus.
son: ei er fønberlnuft eller malet.
lautet, v. a. H, — njuvddet.
Njuto, s.. Sy. electuarium, Vcelling.
Njuttit, v. a. (njuotas) oblinere, confundere,
delere (penicillo vel stilo cerussato), til
kline, tilkludre, røre ihop, subbe sammen,
ftrijge over (med Pensel, Blyant).
Njucces, adj. vedf. -cceses — njuoccel.
Njuccot, v. a. = njoceot.
Njucked, v. n. R. = njuikkit.
Njuvdahallat, -halam, v. neutr.pass. (njuvd
det) blive klemt, trykket (f. Elf. i Folkestimmel).
ryuvääau, .3. 1) Redfkab
at knust med, Morter. 2) Knuser, En, som
knuger Folk ned, 3) Hund, som drcrber
Kalve.
Njuvdaset, v. tara. (njuvddet) i Mag trykke,
knufe ved Gniden, ælte.
Njuvddaladdat, -ladam, v. fr. (njuvddet) nu
og da, nogle ©ange forn snarest knuse ved
©niben, trykke, knuge ned,
Njuvddaset, v. transl. (njuvddat) blive knuget,
klemt sammen,
Njuvddelet, v. subit. (njuvddet) i Hast knuge,
trykke ned, knuse ved ©niben.
32

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0563.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free