- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
564

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ravo 564 Rehk
Ravotet, v. fad. (rappot) 1) lade grave,
»trabe, sparke. 2) lade fig grave, strabe,
v,?re muligt at grave etc.; i dast ravot,
her er det ei muligt at grave.
Ravotus, 5. E. alimentum, færing.
Ravraldak, -daga, s. (ravrrat) Spja^lking,
Surring. Forbinding.
Ravrastet, v. dem. (ravrrat) lidt, som snarest
spjcrlke.
Ravras, -raca, s. dem. (ravrra) übet Nor.
Ravratak, -taga, s. (ravrra) = ravraldak
Ravratet, v. fad. (ravrra) 1) lade svjcrlke.
2) kunne spjcelkes.
Ravre, s. (dial.) — ravddo.
Ravrra, ravra, F. junciis, stramen, mundo,
SRøt, Siv, ©tråa (= hoasse).
Ravrrai, adj. vedf. -rras, (ravrra) rig paa
Rstr, Stråa, -rraivuotta, s. id.
Ravrralet, v. subit. (ravrrat) i Hast spjcelke.
Ravrranas, -nasa, s. (ravrra) = ravraldak.
Ravrrat, ravram, v. a. funibus circumligatis
contrahere, spjcelke, surre; gietta læ ravrru
juwum, Haanden er fpjælfet.
Ravrrodet, v. fad. (ravrrot) gjøre stiv og tør.
Ravrrot, ravrom, v. n. (min. us.) durius
culum fieri et siccescere, stivne og blive tør.
Ravsaiduttet, v. fad, (ravsaiduwat) skaffe
eller foraarfage Kjertler.
Ravsaiduwat, -duvam, v. subj. (raksa) faa
Kjertler.
Ravsak, s. plur. (raksa) quicquid mulier
Lapponica infanti in cunas deponendo
circumvolvit, alt det, som en Lappekvinde
tnbfoøber Barnet i, naar det lcegges i huggen.
Ravsas, -saca, s. dem. (raksa) liden Kjertel.
Ravsatuttet, v. fad. (ravsatuwat) frigjere
for, kurere for Kjertler.
Ravsatuwat, -tuvam, v. subj. (raksa) blive
fn for, miste Kjertler.
Ravsatæbrae, -tærne, adj. vedf. -tes, (raksa)
kjertelfri.
Ravta, 5. fe rakta.
Ravtos, -toca, s. dem. (rakto) en üben Helle
stad ©ten.
Rävcädet, v. mom. (rävccot) flakseen Gang,
slåa en Gang med Vingerne.
Ravcas, adj. (rävccot) stvcetten, nervøs.
Rävcas, adj. (fun enest. rävßcat) cachedicus,
svindsottig.
Ravcasvuotta, -vuoda, s. (rävcas) Nervüsitet
Nervesvcrkkelse.
Rävcaset, v. aestim. (røvcas) anse for svind
sottig.
Ravåeldet, v. habit. (ravcas) gaa mcd Svind
sot, leve med en saadan Sygdom.
Rävcotet, v. habit. (rävScot) flagre cl. flakse
sig frem (som Fugl paa Bandet, der ei kan
styve).
Rävcca, ravca, s. (rävccat) En, som lider
as Svindsot, en Svindsottig.
Rävccadet, v. fad. (rävccat) gjøre fmnbfotttg
Ravccat, rävcam, v. n. tobe dbsumi. suinde
tnb, lide af Svindsot.
Ravcce, 5. (rävccot) En, som er sivcrtten.
Rävccot, rävcom, v. n. = ramsot.
Ravvad 1. ravvem, s. Sv. rubor nubium,
Rodme paa Himmelen.
Ravve, s. Sy. — stravve.
Ravvedet, v. cont. (rawit) holde paa at be
fale, byde,
Ravvestaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. (rawit) ofte paaminbe.
Ravvestet, v. dem (rawit) lidt, med faa
Ord befale, -stästet, v. dem. id.
Ravvet, v. a. Sy. = rawit.
Ravvetet 1. ravvotet, v. n. Sy. (ravvad)
rubescere, blive røb, rodme.
Ravvimus, -musa, 5. (rawit) noget at be
fale; i sust læk mikkege rawimusaid mv
bagjeli, han har intet at befale over mig.
Rawit, v. a. jubere, praecipere, befale, byde,
tilholde (jfr. goccot); soattevægaid rawit,
befale over Tropper; sielos ibmel gitti rav
vit, befale fin ©jcel i Guds Haand.
Ravvodet, v. n. Sy. = rawetet.
Ravvotallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
fr. (rawit) ofte, gjentagenbe paaminde.
Reaklanc, s. R. fe riäklanc.
Rebbes, rebbesan, adj. (dial.) ventriosus (de
gravidis), stormanet (om Frugtsommelige).
Rebe, rebesen, 5. (dial.) = rievan.
Rebca, s. (dial.) nomen irrisorium rangi
feri feminae, £)genat>n paa en Rensimle.
Rebbis, s. Sy. rangifer femina pervehda,
meget gammel Renko.
Redde, s. pullus phocarum bimus vel tri
mus, en 2 el. 3 Aar gammel ©ælunge.
Reddot, v. a. Sy. parare, ttlberebe.
Redne, v. a. (min. us.) permidta vestigia
uno eodemque loco, mangfolbtge Fodspor
paa et og samme ©teb.
Redne, s. Sy. terebra, Dril, Bor.
Rednet, v. a. H’v. terebrare, gjennembore,
drille Hul.
Regges, s. — riegges.
Ilegget, v. a. — rægget.
Reggim, s. verb. (rægget) Stilken, Sting
(— vuoisatak).
Register, s. index, Register.
Regjadet, v. n. = riegjat.
Regodet 1. regudet, v’, dem. (rækkot) lidt,
faa fmaat græbe, sytre.
Regon, s. (rækkot) En, som tubgræber.
Rehalas, -wza, adj. = ræhalas.
Rehk, s. R. sidphur, Svovel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0630.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free