Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Nationalteatret gennem 25 aar. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Skavlan
Fot, H, Hamnqvist,
Johanne Dy b w ad som N ora
i Et du k k e hj e m.
i teatret. Her var opgaver, som teatret
fullt ut maktet, og publikum strømmet
over av begeistring over aa faa hylde
bærerne av den høie kulturutvikling, som
var landets styrke og stolthet. Det føltes
sterkt, at i store øieblikke kan en
nasjo-nalscene gi maalestokken for et lands
kulturelle selvhevdelse, og at en slik ny
kulturfaktor hadde Norge nu virkelig
faatt.
Det nye Norges teaterhistorie gaar
vel halvhundre aar tillbake for
innvielsen av Nationalteatret, og månge
ypperlige forestillinger hadde i disse aar
vært spillet paa scenene i Kristiania og
Bergen. Men først med Nationalteatret
fikk landet en virkelig hovedscene, med
baade plikt og evner til aa sette sig de
største kunstneriske maal.
Nogen offisiell statsscene er
Nationalteatret imidlertid ikke. Det er et
aktie-selskap, hvor private teaterinteresserte
har tegnet hele kapitalen, og den er
knapt 400,000 kroner stor. Men staten
har foræret Nationalteatret sin
byggetomt, stor og ypperlig beliggende mitt i
Kristianias centrum, like overfor
universitetet for allerede i det ydre aa vise
betydningen, og dessuten gav staten 1/2
million kroner till bygningen. Og teatret
har i tidens løp i forskjellig form faatt
bidrag av offentlige og halvoffentlige
institusjoner, som imidlertid ikke har vært
større enn at Nationalteatret til syvende
og sist er henvist til aa leve av sin egen
spilleinntekt. Paa den annen side staar
teatret av denne grunn ogsaa fullstendig
fritt overfor alle offentlige institusjoner,
det er aktionærenes generalforsamling og
repræsentantskap, som er øverste
myndigheter og bl. a. ansetter direksjon og
teaterchef. I virkeligheten ligger ledelsen
i allt vesentlig i teaterchefens haand.
Det er et system, som naturligvis
har sine mangler, bl. a. ved aa tvinge
teatret til aa ta mer hensyn til
økonomien enn statsscener pleier aa gjøre.
Men fordelene er ogsaa iøinefallende:
hele driften blir smidigere, og i
virkeligheten blir det den teaterinteresserte
al-menhet og opinion, som gjennem
generalforsamlingen kommer til aa staa som
teaterchefens altid vaakne samvittighet
— og det en samvittighet, som ved
alvorlige anledninger har det avgjørende
ord.
Nationalteatret styres nærmest som
en privatscene, men med kunstneriske
forpliktelser som en statsscene. Disse 25
aarene har vist, at ordningen er god.
Man kunde bare ønske, at
Nationalteatret hadde et nogenlunde stort driftsfond
aa støtte sig til i vanskelige økonomiske
478
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
