- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettiofjärde årgången. 1925 /
205

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Erik Werenskiold. 1855 — 11 februar — 1925. Av Arne Nygård Nilssen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Er i k IVeren s k i o Id

talens værdige tyngde. Strekens bøining
og vekslende bredde gir modelleringen
indenfor en kontur som vet hvad den
vil. Det er en teknik som ikke tillater
slap omtrentelighet; den forutsætter det
suveræne herredømme over figuren, en
træfsikkerhet som senere, i de sidste
i o—20 år, har ståt sin prøve i radering
og endnu mer i litografi. De bedste av
disse Snorre-illustrationer eier en
monumentalitet hvor alt tilfældig er skåret
bort, en holdning som neppe har været
uten betydning for bokens andre
illustratører. Den rene teknik, som minder om
træsnit, tar også direkte sigte på
reproduktion i strek.

I de følgende illustrationer, de til
»Familjen på Gilje» av Jonas Lie, som blev
færdig og offentliggjort i 1903, er mindre
enhet i fremstillingsmåten. Han hadde

også arbeidet med dem gjennem et ti-år;
de ældste, i blyant, er utført før han tok
fatt på Snorre, men størsteparten er
tegnet med pen. Som resultat av denne
utrættelighet er det mere end
mesterverker av tegnekunst vi har fåt. Det
skal vanskelig gjøres at nævne en bok
hvor tegner og digter er kongenial mer
end i denne roman. Illustrationene nøier
sig ikke engang med at gi det intimeste
billed av bokens personer og stedet de
lever sit liv, ■—- en skildring på høide
med digterverket. Tegneren har formådd
at leve sig ind i psykologien slik at han
våger at digte videre, selvansvarlig, og
fylde ut hvor boken intet direkte
fortæller, uten at tonen skurrer på noget
punkt. Ikke mindst gj ælder dette tolking
av barnesind, som Werenskiold altid har
evnet at gripe med varm og klok sym-

205

Maleren Dagfin Werenskiold. Kultegning. 1924.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:59:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1925/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free