Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Sigurd Christiansen. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia
Kielland
å gjøre», heter det om hovedpersonen. »Hele
sin barndom hadde han møtt dens
beklemmelse. Derför var det befrielsen han søkte. —
Men han kunde ikke slippe den. Dens grep
hadde vært for fast, og en uro dirret i ham.»
Denne uro, sammen med det uglade og
ensomme sind, treffer vi igjen hos
Christiansens betydeligste og mest gjennemarbeidede
skikkelse, Helge Gran i romantrilogien.
Christiansens neste bok Vårt eget liv er
ganske anderledes energisk rettet inn mot det
centrale i hans forfatteropgave. Her når vi
også å få full rede på det miljø som
samtlige hans hovedpersoner er merket av —
småborgerklassen i en liten norsk by, et
folkelag som har sitt eget karakteristiske preg,
særlig sterkt hos de religiøst orienterte.
Håndverkerens nøieregnende hederlighet
bestemmer her både den moralske og den
religiøse følelse. Et skarpt, men nærsynt
brille-blikk, vant til å kontrollere finvekten og
millimetermålet, våker over at retten sk jer og
urett undgåes. Synsvinkelen er ikke stor,
synsfeltet ikke vidt; men tilliden til egen
vurdering er desto sterkere, rettsopfatningen
uelastisk, ja urokkelig. Ikke sjelden ledes
tanken hen på Brand og hans absolutte krav,
og man minnes om at Henrik Ibsen er
vokset op i et miljø temmelig likt det
Christiansen skildrer. En sterk ømfintlighet overfor
personlige krenkelser er reversen av
menne-nes »pertentlige hederlighet»; mistenksomt
værer de mulige tilsidesettelser, alle
forurettelser veies og bokføres, krav på
kompensa-sjon opstår automatisk og fravikes aldri. Blir
uretten ikke godtgjort eller straffet, overføres
posten til en ånnen konto — Vårherres: han
er det jo dog som tilsist garanterer en
nogenlunde rettferdig verdensorden. Det religiøse
°PgjØr arter sig derför ofte som svendens
regnskap med mester. Sørger han ikke for å
tilgodese rettmessige krav, er der ikke annet
for enn å si op kontrakten. Tilværelsen
mister da sitt rettsgrunnlag og dermed enhver
fornuftig mening.
Nettop dette standpunkt er det bokholder
Gren i »Vårt eget liv» er kommet frem til,
efter et livs kamp i fortvilelse og misantropi
for å hævde sin rett og straffe den urett han
mener å lide. Hans høispendte sans for egen
rett har pint livet av hans hustru, en av de
stille og milde kvinner som helt og udelt går op i
mannen; og hans grublerier og
samvittighets-uro føder i ham en grenseløs bitterhet mot en
verden og en verdensstyrelse som har ført
ham dit han er kommet. Som protest mot
en slik styrelse tar han sit liv. Hans skjebne
viser hvordan den sterke rettferdighetssans
virker i en snever, ensporet personlighet med
all opmerksomhet voldsomt konsentrert om
egne anliggender. Bokholder Gren kjenner
ikke bare sitt eget jeg som det midtpunkt
hvorfra alt må dømmes, men også sine
grenser som verdens grenser; derved hindres han
i å gjøre erfaringer som kan utvide hans
forståelse og gi ham et bredere grunnlag for
domme. Alt som hender opfatter han som
utslag av en personlig vilje, rettet mot ham
selv. Parret med en slik tankegang blir
rettssansen drepende for enhver
menneskelig-het i et sind; den blir en monomani som
efterhvert driver sitt offer over mot grensen
av den patologiske kværulans. Christiansens
kunst er at han ikke et øieblikk slipper sin
mann ut over denne grense. Den
uoverkommelige vanskelighet er at bokholder Gren i
virkeligheten alltid har rett. Det er det som
gjør hans skjebne tragisk.
Mellem »Vårt eget liv» og dens fortsettelse
»Ved Golgatha» ligger et lite dramatisk
arbeide Offerdøden, hvis betydning i
denne sammenheng vesentlig er å gi yderligere
kunskap om miljøet. Dramaet er en
ungdommens tragedie, begivenhetenes sørgelige
forløp skyldes den manglende sans for
pro-porsjoner som tilhører ungdommen i
almin-delighet, men som mere spesielt kan føres
tilbake til miljøet og en følemåte i slekt med
bokholder Grens.
Innholdet er i korthet at den 17 årige
Gerhard Åman skyter en mann som truer med
å ødelegge forholdet mellem hans foreldre,
og efterpå kaster sig under en sporvogn da
ban merker avsky hos den unge piken han er
glad i. Leseren blir straks opmerksom på
at tredjemannens forhold til fru Åman er
hvad folk vilde kalle svært uskyldig. En brutt
forlovelse i den første ungdom danner
bak-grunnen, forøvrig består det hele i en flirt
som avbrytes fra hennes side straks hun
merker at der kan bli alvor av det. Det som gjør
affæren betydningsfull, er den måten
ekte-mannen reagerer på. Åman har miljøets
puritansk smilløse, enkle og renslige opfatning
av rett og urett. For ham er det minste lille
siksaktrin på dydens vei ensbetydende med
sedelig løshet. At hans hustru overhodet et
øieblikk kan innlate sig på å kokettere, ryster
564
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
