Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Sigurd Christiansen. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ett, geni a Kielland
selv? Det gjør ingen, fordi han tross al
for-kjelelse ikke i et eneste verk har nådd å
realisere sitt virkelige jeg, det han gjennem år
har fornektet.
En kanskje aner hvem han er. I alle disse
år da alt har vært lek, er én ting efterhvert
blitt alvor: forholdet mellem ham og
Gjer-trud Faber, kunstprofessorens høit utviklede
datter, — et venskap som langsomt, langsomt
har vokset til noe mere. Men nettop som
full-byrdelsen var nær, sviktet han, forrådt av sin
fortid, av sitt miljø. For idet hennes
forvent-ningsspente, lykkefylte varme brøt ned den
ydre skranke mellem dem, i samme øieblikk
tentes hans tøilesløse begj ær–-. Skremt
har hun støtt ham bort. Og dette var det
første varsko som fikk ham til å se sig om —
efter sig selv.
Nu ligger han der i en ensomhet som er
klam og øde. Vennene har han ikke lenger
en tanke tilfelles med. Sine egne —
småkars-folk i småbyen — har han brutt med for
lenge siden. Gjertrud kommer ikke — han er
alene. Da merker han at et streif av noe rent
og varmt rører ved ham. Det er pleiersken,
søster Ruth, som kretser om ham og
mot-standsløst drages nærmere. Hun er så
uerfaren ung, så spinkelt keitet, det gir charme
til hennes almindelighet. Og så det at hun
så hjelpeløst gir sig over til den våknende
kjærlighet. En lengsel våkner også i Helge
efter hans første sky og rene ungdom. Og
snart vet han hvor det er han skal hen: han
skal tilbake! Tilbake under loven, den han
først har brutt, siden avskaffet. Tilbake til
sine forutsetninger, til hjemmet, miljøet, for
der å finne sig selv.
Et tilfelle kalier ham dit direkte fra
syke-huset. Søsteren Vilma mister sin forlovede,
og drevet av sin nye lengsel reiser Helge til
hans begravelse. Med rekonvalesentens
fint-merkende følsomhet opfatter han alt som
mø-ter ham i hjem og hjemby. Vi er atter i det
småborgermiljø Sigurd Christiansen har
skildret som ingen ånnen norsk dikter. En trang
og lukket verden er det, så fjern som mulig
fra kunstnerens med dens grenseløse
horisont. Helge møter dens atmosfære alt på
sta-sjonen, hvor faren, den lille tause snekker og
sløidlærer møter ham, og straks foreslår ham
å søke tegnelærerposten ved hans skole for å
sikre sin økonomi. Sammen med moren
former denne far hjemmet. Og dette hjem som
Helge engang revolterte mot, det erkjenner
han nu i dets inderste vesen som sitt. Han ser
hvor det hviler trygt og fritt i sine
forutsetninger : arbeide, ærlighet, gudsfrykt — hvor
loyalt det lyder sine egne love: Gjør ingen
mann urett. Skyld må bøtes. Straff er
rett-ferdig — og hvor rent og stilferdig dets
evangelium forkynnes gjennem farens tause,
kjærlige forståelse, morens hele og
ubetingede hengivelse for ham og barnene. Ubevisst
fornemmer Helge hvordan bredde og vidsyn
erstattes av inderlighet og dybde, og mangel
på ydre begivenheter av et indre
samvittig-hetens liv, hvor hendelsene har
altopsluken-de spenning og utviklingen ofte er av yderst
dramatisk karakter. Derav en fast sluttethet
om hårdt tilkjempede verdier: fred i
samvit-tigheten, familielykke, og en rolig
fryktløst-het overfor døden.
Overfor sine foreldre, bærerne av disse
verdier gjennem et langt liv, kjenner Helge
en lykkelig, nesten ydmyk sønnefølelse.
Overfor sine søskend reagerer han anderledes.
Martin Lauritzen, den eldste bror, hvis
utvikling før er skildret, er nettop i det stadium
av makt og innflytelse at han virker på
Helge som »en mellemting av farisæeren og den
rike tolder». Hans vesen utløser hos Helge
en hånsk og bitter ironi; og samtidig såres
og krenkes han av den annens dømmende
egenrettferdighet. For Helge mangler den
sunde selvfølelses balance; som Thomas
Hergel, som Åman i »Offerdøden» tynges han
av en følelse av mindreverdighet som gjør
ham hudløs og sårbar. Den er rundet av
rot-festet klassefølelse; skillet mellem
akademiker og ikke-akademiker står skarpt og klart,
ikke alene for snekker Lauritzen, men også
for hans sønn, den anerkjente kunstner Helge
Gran, og senere for Edmund Jahr i
skuespillet av samme navn; de er alle like fullt
på det rene med sin stilling til »de fine» som
f. eks. Ibsens Hjalmar Ekdal. For Helges
vedkommende henger hans usikkerhet også
sammen med hans bohemeliv, hvis
utskeiel-ser må ha hatt en lavtliggende karakter uten
fest og inspirasjon. Overgangen fra
puritansk snevre forhold i hjemmet til et fritt
kunstnerliv er altid vanskelig. Rundt i sine
bøker viser Christiansen os de brå sprang fra
den naiveste frykt for uskyldige adspredelser
til et helt ubehersket »liv i frihet».1
1 Fremstillingen av Helge Grans forhold til miljøet
kan igjen lede tanken hen på Henrik Ibsen. Også
Ibsen måtte bryte med det hjemlige miljø for å
vinne full frihet. Men mens Christiansens helt vender
tilbake og i miljøet finner sig selv, legger den store
ensomme en avgrunn mellem sig og sin fortid.
566
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
