Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norske romaner og noveller. Av Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske r om aner og noveller
Av Charles Kent
f
_ II ETER EGGES nye roman1 handler, som
»Den signede dag», om en folkets mann som
gjør oprør imot tradisjonen. Tradisjonen vil
her si ideen om i sig selv gyldige moralbud
—- og op imot tradisjonen settes ideen om
følelseslivets suverenitet.
Halvard Grønvold er søn av en troende
far, en småborger i Trondhjem. Et lite
salmevers som Halvard lærer i sin barndom,
samler i et symbol farens livsholdning:
Wir haben hier nicht Feste.
Wir sind nur fremde Gäste.
Gelobt sei Jesus Christ.
Halvard kan imidlertid ikke forsone sig
med denne kontemplative livsholdning. Er
ikke dette livet det eneste han er sikker på
å eie ? Og gjelder det da ikke tvert imot å
glede sig ved livet og ta for sig av dets
goder? Og hvad moralen angår, er så ikke den
kjærlige stemme i menneskets eget bryst
nok? Denne stemmen er vei også Gud nok
—• farens Gud, den allmektige, sier han sig
løs fra, — hvis han var allmektig, kunde han
ikke tåle det onde i verden. —
Halvards far er engstelig for at sønnen
skal bli verdslig, om han når sitt mål og
blir sin egen mann. Men Halvard mener det
har ingen nød: Fremgangen skal bare gjøre
ham fri. Da smiler faren og spør: »Fri for
slaveriet under lidenskapene også?»
Det viser sig at Guden i Halvards eget
bryst ikke er sterk nok til å betvinge
drifter og lidenskaper. Skjønt forlovet med en
bra ung pike som han skal ha et barn med,
lar han sig lokke av en annen pike som
tilmed er forlovet med hans beste ven og gjør
også henne med barn. Og dette dobbelte be-
1 Gjester. Gyldendal, norsk forlag.
drag — imot hans egen kjæreste og imot
vennen — blir den avgjøreflde begivenhet i
Halvards liv. Han tilstår det aldri for
nogen; og denne løgnen han må gjennemføre,
gjør ham til en ensom mann. Og en lite
lykkelig mann. Det sanner sig i Halvards liv
at den som lyver og bedrar, begår en
handling som bringer ham i motsigelse med sig
selv: Man lyver forat andre skal tro en;
men man kan ikke greie sig en dag til ende
uten å tro på det andre sier. Og den som
har en følsom samvittighet ■— d. v. s. evnen
til å tenke ut sin gjernings logiske
konsekvenser —• vil stoppe op for den tanke: lyver
ikke andre for mig som jeg for dem?
Halvard Grønvold har en følsom
samvittighet —■ han har den med sig hjemmefra.
Og den straffer ham på sin vis: gjennem
lange år må han kjempe med en mistanke om
at hans kone har vært ham utro. Men guden
i hans eget bryst har på den annen side ikke
autoritet nok til å kreve ubetinget
underkastelse under samvittigheten. Halvard lar
årene gå og trøster sig med at »en mann skal
bære følgene fullt ut av det han har gjort».
Så forherdes han omsider; og han blir så
vant til å lyve at han tilslutt ikke viker
tilbake for å sverge falsk for å berolige
vennen, da denne efter konens død har fått en
mistanke til ham.
Det vidner sterkt om Peter Egges
kunstneriske vederheftighet, at enda han selv
synes å sympatisere med Halvard, skildrer han
allikevel hans utviklingsgang med slik indre
konsekvens. Hadde forfatteren selv hatt
øinene fullt åpne for Halvards problem,
vilde romanen sikkert blitt det mesterverk den
efter sitt emne og i betraktning av Egges
store talent burde blitt.
554
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
