Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Deichmanske Bibliotek. Av Karl Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Deich vi anske Bibliotek
Freskomaleri i Deichmanske Bibliotek av Axel Revold.
Forente Stater blitt grepet av begeistring
for de høit utviklede amerikanske
folkebiblioteker. Efter sin hjemkomst til Norge
(i 1892) søkte den første som redaktør av
tidsskriftet »Kringsjaa» å reise en opinion
for oprettelse av moderne folkebiblioteker,
og sammen med et par bibliotekmenn
sendte han i 1896 et forslag til magistraten
om reorganisasjon av Deichmanske
bibliotek. Det heter i motivene til dette forslag
bl. a.: »Hvad det nu gjælder om at
til-veiebringe til almen Brug og Nytte for
Christiania Kommune er ikke en større
eller mindre Mængde af Bøger, planløst
samlet ved Gaver og Kjøb, men et stort
Udvalg af det bedste af Nutidens og
Fortidens Bokskatte indenfor vort eget og
nærmestliggende Sprogomraader, en energisk
og kyndig Ledelse af den hele Institution
og økonomisk Sikkerhed for en
Udvikling altid fremover.» Forslaget blev
ved-tatt av bystyret i 1898, og bibliotekets
betydning som folkeopdragende
institu-sjon var dermed på en fyldestgjørende
måte erkjent av kommunen.
Haakon Nyhuus, i hvis hender
reorga-nisasjonen av biblioteket blev lagt, var i
1897 vendt hjem fra Amerika, hvor han
i en del år hadde arbeidet ved forskjellige
biblioteker, den meste tid ved Chicago
Public Library. Den tilstand hvori han fant
det gamle Deichmanske ved sin tiltredelse
som bibliotekar i 1898, bød nok av
opgaver for en virkelysten og reformivrig
natur som Nyhuus. Bokmassen bestod av
ca. 40 000 bind, vesentlig gammel litteratur
som var utjenlig til folkelesning. Bøkene
var ikke signert, katalogen ytterst
mangel-full, lokalet en trang tidligere
privatleilig-het. Bibliotekutdannede folk var ikke å
opdrive til de få og dårlig lønnede
as-sistentstillinger.
Med den energi og uforknytthet
like-overfor alle vanskeligheter som var ham
egen tok Nyhuus fatt på sin opgave.
Nogen tusen bind blev anskaffet, bøkene
ka-talogisert og signert — om ikke efter alle
kunstens regler så iallfall tilstrekkelig til
å fylle øieblikkets behov, åpningstiden blev
utvidet, lesesal og ungdomsavdeling
inn-redet og utlånsstasjoner åpnet på
forskjellige kanter av byen, utlånsprotokollen
av-løst av det lettvinte kortsystem og en
livligere cirkulasjon av bokmassen sikret.
Naturligvis kunde en slik radikal
nyordning ikke gjennemføres uten at det
knirket her og der„ men resultatet var i
ethvert fall en voldsom stigning i
bibliotekets benyttelse. Fra vel 24 000 bind i
1897 steg utlånet til 319000 i 1900; lese-
647
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
