Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Deichmanske Bibliotek. Av Karl Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Karl Fischer
Lengdesn it t.
salens benyttelse viste en tilsvarende
fremgang. Nyhuus slo sig imidlertid ikke til
ro med disse resultater. Hans rastløse
sinn tumlet uophørlig med nye reformer
og problemer. Lokalene blev stadig
ut-videt, publikum fikk fri adgang til
hyl-lene, det Deweyske klassifikasjonssystem
blev innført, kortkataloger og en rekke
bibliografiske hjelpemidler utarbeidet.
Under Nyhuus’s efterfølger, Arne Arnesen,
som overtok bibliotekets ledelse ved hans
død i 1913, har fremgangen fortsatt jevnt
og sikkert og med utnyttelse av alle
forhåndenværende muligheter. De ofte under
alt for sterkt press innførte reformer er
blitt gjennemarbeidet og gitt en fastere
form. Ved utbygning av filialene — en av
disse har eget hus — og ved samarbeide
med skolene og nabokommunen Aker er
nye, store kretser av befolkningen trukket
inn under bibliotekets innflytelse.
I den artikkel hvori Tambs Lyche kort
før sin død i april 1898 for siste gang la
sine landsmenn biblioteksaken på hjerte,
skrev han mismodig:, »Kun et litet skridt
er gjort hos os.» Hadde Tambs Lyche
levet, vilde han hatt den giede å se, at dette
lille skritt •—■ forslaget til fornyelse av
Deichmanske Bibliotek — har vært av
av-gjørende betydning ikke alene for dette
bibliotek men for våre folkebibliotekers
utvikling i det hele. Likesom Tambs
Lyches artikler i »Kringsjaa» var det
første bud til oss om den revolus jon som var
föregått i de engelsktalende land på
bib-liotekvesenets område, således var
reorga-nisasjonen av Deichmanske Bibliotek det
første praktiske utslag av den nye
biblio-tekbevegelse i Norge. Og denne
reorgani-sasjon blev ikke alene innledningen til den
fornyelse av våre folkebiblioteker som har
föregått i de siste 30 år, men fikk også
betydning for utviklingen av det folkelige
bibliotekvesen i de andre nordiske land.
Et par tall vil klargjøre hvilken kolossal
fremgang biblioteket har hatt siden
re-organisasjonen omkring århundreskiftet.
Biblioteket har nu en bokbestånd på
230 000 bind mot dengang ca. 40 000 og
et årlig utlån av vel 1 million bind mot ca.
25 000. Istedenfor de 2 personer som
biblioteket sysselsatte i 1897, betjenes det nu
av 46 funksjonærer. Budgettet, som like
før reorganisasjonen var pä 6400 kroner,
har i de senere år dreiet sig om vel
400 000 kroner.
648
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
