Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Norges nye monumentalmaleri. Av Henrik Grevenor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges nye mo mi men tal maleri
omfattende. Men han har ikke i egenskap
av monumentalmaler satt slike spor efter
sig som flere av de andre. Sørensens
viktigste arbeider av denne art er heller ikke
tenkt eller utført i forbindelse med en
arkitektonisk opgave. Det er slett og ret
monumentale komposisjoner av
religiøst-men-neskelig innhold og med agitatorisk brodd
rettet mot foreteelser kunstneren har
reagert overfor. Billederne bærer titler som
Golgata, Inferno, Pieta, Krig, Gatekamp
og gir i en skjøn, malerisk form Henrik
Sørensens varme, følsomme sind, hans
åpne mottagelighet, hans inntrykksvarhet,
hans følelse for ansvar, hans humane,
sterke og rene karakter.
Bare en enkelt freske foreligger fra
hans hånd i Ullevaal Sykehus 1929, et
arbeide som kanskje ikke først og fremst
udmerker sig ved formens stramme
konsekvens, men som allikvel eier en stilferdig
og følsom lyrikk, et vart og hensynsfullt
menneskevenskap som optar og fyller ens
sind. — I øieblikket arbeider kunstneren
med et stort alterverk for Linköping
Domkirke, et verk som synes å skulde
forene tindrende farveskjønhet med
storladen og fornem menneskeskildring.
Yngst er Alf Rolfsen (f. 1895), og
hans utvikling er også blitt noget
anderledes enn de øvriges. Hans reiser foregikk
over Danmark til Frankrike, Italien og
Grekenland. Han blev en tydelig eksponent
for den »klassisisme» som også i Norge
gjorde sig gjeldende omkring 1920, og
han er vei av samme årsak blitt den
konsekventeste dyrker av den strenge
komposisjon. Rolfsen eier ikke Revolcls lyrisk
anskuelige virkelighetssans, ikke
Sørensens optatte og menneskelige vidde, heller
ikke Per Krohgs fabulerende fantasi, men
han har en skarp hjerne, en stor,
form-skapende fantasi, dyp kunnskap og rik
viden. Det gir hans arbeider struktur og
holdningsfull kraft.
A lf Rolf sen. Fiskere, K a b e 11 e g n i ng. Fresker i T e l e g r af b y gnin g e n i Oslo. 1922.
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
