Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Moderne norsk lyrikk. Wildenvey, Bull, Øverland, Hiorth-Schøyen, Reiss-Andersen, Backe. Av Alf Harbitz
 
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
M o d e r e norsk lyrikk
Wildenvey, Bull, Øverland, Hiorth-Schøyen, Reiss-
Andersen, Backe
Av Alf Harbitz
it kvart århundre er gått siden
Herman Wildenvey, Olaf Bull o g Arnulf
Øverland trådte frem, men konstellasjonen
av de tre er ennu det mest strålende billede
på vår himmel.
Hos hver av disse tre lyrikere er den
poetiske inspirasjon dyp og ekte og særegen, og
sammen har de optatt en så stor del av det
lyriske spektrum at det for mange efter dem
er blitt vanskelig å hevde sin originalitet.
Alle tre står i takkskyld til
nyromantikerne i nittiårene, men mest til Nils Collett
Vogt. Med sin djerve følelse, sitt mandige
sinn har han styrket hele den generasjon som
kom efter ham. Også sproglig. Hos
romantikerne var det ikke lite av dansk tone, det
hang sammen med de veke og ømme
stemninger og det subtile ordvalg. Her satte Nils
Collett Vogt inn sin klare østnorske tone, som
efterhvert blev friskere og myndigere i hans
stil. Han gav reisningen, andre de fine
valører i dette gjennembrudd av lyrikk. Hans
diktning skinner fremover tidén.1
Herman Wildenvey har alltid stått som
charmøren. Og det er riktig, når man bare
ikke opfatter ordet overfladisk. Han er smilet
i vår lyrikk, et smil som spiller i lekende
tanker og underfundig ironi og vennlig
humor.
Hos enhver dikter er poesien en bestemt
lysbrytning som svarer til spenningen
mellem hans savn og hans styrke — og hans
hemmeligheter. Det er jo bare den
elskverdige dilettant som har en pen form å legge
på et vilkårlig motiv. (Også i den officielle
litteraturhistorie er det optatt mange
dilettanter.) Denne lysbrytning kan godt være
det evig banale »smil gjennem tårer» eller
det romantiske »så uhyggelig og så skjønt» el-
1 Vi hänvisa till Nils Collett Vogt av Tage
Aurell. Ord och Bild 1924 s. 302.
ler det kvinnelige »så bittert og så søtt». Man
kan prøve mange slike formler, og en eller
annan pleier å klaffe, når det er det
aller-minste ved en bok. Det kan være pussig å
se hvordan en dikter først skriver
likegyldige vers efter mange formler og så, med ett,
gode vers efter sin egen. »Gjennembrudd»
heter det visst.
Allerede i »Nyinger» fra 1907 har
Wildenvey sitt gylne smil. Det er den friskeste
opsang i vår litteratur, slentrende, skjødesløs
— men aldri har en mann slentret med
sikrere holdning.
Disse vers er vilde vækster i en sommer drysset hen
hvergang glæden over livet var mig stærk og nær og ny.
De er skrevet av en hedning, som ei levet av sin pen.
Og som kun er den og den
og som om og om igjen
spiddet pennen hen i væggen. Men tog vældig fat paany.
Slik gjør han verset til et smil, han gjør
sin debut til et smil. Det vil ikke si at han
tar denne hendelse mindre høitidelig enn
andre diktere, men han må gjøre den til et
smil, fordi — ja simpelthen fordi det er
med smilet han overvinder verden. Det er
hans våben — mange år senere driver han
gjøn med menneskenes »komplekser» — han
fikk et gyllent våben mot sine, da han vei
trengte det i sin ungdom. Han legger
motivet under sig ved å lokke det til å smile, se
hans »Sommerø» og hver busk i hans
landskaper. Slik gjør han sig også til herre over
sproget. Hvert påfunn, hver snørkel vidner
om det. Her bunner den poetiske følelse hos
ham, og det vilde være rent latterlig og
fullstendig misforstått å kreve »dybde» og
»alvor» av ham. Han kunde med rette svare:
hvad er dypere og alvorligere for en
dikter enn den skjønnhet og poesi han skaper
ut av sitt sinn.
Ali ynden og poesien hos ham ligger altså
i dette hans gylne smil. Med det har han
seiret så helt som en kunstner vei kan gjøre
262
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>
 
