Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk glassmaleri. Av Anders Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders B ti g g e
* * * - ^^mw w -V,
Gabriel Kielland: Jesu
födsel, Maria og Hellige j
konger.
Mariakapellet ved domkirken i Trondheim.
under verdenskrigen. Likesom sin bror den
store billedhugger er Emmanuel Vigeland
størst i de enkle opgaver.
Jevnsides med Vigelands store produksjon
har kjempearbeidet i norsk glassmalerkunst
fullbyrdet sig i Trondheim: domkirkens
utstyr med billedvinduer, visstnok det
største samlede figurale dekorasjonsarbeide
som Norge kan opvise. Mesteren er Gabriel
Kielland — seierherren fra konkurransen
i 1908. Ånden er arkeologisk i
overensstemmelse såvel med programmet som med
det riktige. Siden kirkens interiør blev
gjenreist delvis som direkte nydannelse
av det gamle, delvis som stilrekonstruksjon,
var det konsekvent at glassmaleriene i
farve og komposisjon såvidt mulig fikk en
til arkitekturen svarende gotisk karakter.
Glassmaleriene gjør sikkert sitt til at
rummet efter restaureringen virker så ekte i
stemningen. Dette kan vei for en vesentlig
del skyldes at Kielland på grunn av sin
utdannelse og praksis som arkitekt har hatt
spesiell forståelse av belysningens funksjon
i bygningen. God balanse er f. eks. opnådd
gjennem motsetningen mellem de varme,
ofte av rødt dominerte vinduer på sydsiden,
og kjøligheten som særkjenner dem på
nordsiden med sine fremherskende blå
kulører.
Det som kanskje især bekrefter
riktigheten i opgavens løsning er imidlertid
den omstendighet at glassmaleriene ikke
■påtrenger sig opmerksomheten. De synes
nemlig å være utført i overensstemmelse
med den gyldne gamle regel at det er
kunstens sak å skjule kunsten. Kielland har
bl. a. hatt sans for den riktige
dimensjonering av figurene såvel i forhold til vinduene
selv som til synsavstanden i rummet: mange
og småfigurige scener i sideskibenes vinduer,
enkelte og store skikkelser i kleristoriernes.
Med hensyn til utformningen har han søkt
å undgå overdrivelse såvel av arkaisering
som av modernisering. Muligens av denne
grunn arter stiliseringen sig nærmest som
536
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
