- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofjärde årgången. 1935 /
159

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Iforgårs og igår. Norske selvbiografier. Av Charles Kent

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ifö r g års

helt oppe ved dørsprækken, med utsyn over den hele
fyrstelige forsamling. De konverserte, bukket, smilte
og sa hverandre komplimenter, akkurat som paa
nyt-aarsballene i Drammens store børssal, hvor byens
Hoheiten gav os, det gemene folk, præcis den samme
komedie.1

Pludselig støtte hofmarskalken sin stav i gulvet.
Kongen bød kronprinsessen av Danmark sin arm, og
saa stillet de sig op parvis allesammen. Formodentlig
efter rang og ancienitet. Da kongen med
kronprinsessen av Danmark kom, bukket vi os selvfølgelig saa
godt vi hadde lært — men idet jeg løftet hodet møtte
jeg kongens blik. Han stirret overrasket paa mig et
sekund eller to, saa slåp han kronprinsessens arm og
tok et par skritt frem, grep mig i kraven og sa leende:

»Du træffer mange glade borgere her ikveld du!»

Louise stakkar, stod der solo og skjønte ingenting
av det hele. Gjæstene som stod som sild i tønne
nedover paa begge sider, strakte hals for at se hvilken
matador hadde vakt kongens specielle opmerksomhet!
Kongen nikket flere gange til mig og fortsatte saa
med kronprinsessen sin vandring ned igjennem Vita
havet.

Jeg snudde mig til Sunde og sa: »Tror du Ibsen
no’n gang har faat en slik kongelig gunstbevisning?»

Sunde var av den sorten som aldrig gik fra
konceptene: »Nei, det tror jeg ikke. Du kan gjerne være
hoven, bare du i den anledning vil spandere en extra
souper med østers for os to. Heroppe har vi jo ikke
mere at gjøre.»

Jeg vedtok naadigst hans forslag. Vi hadde det
meget hyggelig paa Operakällaren, og jeg var saa
nedlatende jeg kunde.

Fant vi i Bjørn Bjørnson og »Elias
Kræmmer» menn av dypest sett samme ånd, står
Nils Collett Vogt i sine to memoire-bøker2
for oss som en mann av et annet preg. Hans
åndelige fysiognomi har et trekk som de
andre savner: refleksjon. Skjønt bare fem
år yngre enn Bjørnson og ni år yngre enn
Anthon B. Nilsen, kan han sies å tilhøre en
annen tid; han er en representant for det
nittende århundrede som begynte å tvile
på sig selv. Der er en karakteristisk
dobbelthet ved ham; på den ene side bærer han med
sig og kan ikke slippe »Bjørnsontidens» lyse
tro: at man tjente menneskeheten ved å tjene
sig selv, — at frigjørelsen fra gamle
»fördömmer» var nødvendig for livslykken på jorden,
— og at bare denne frigjørelse var gjennemført
vilde der nødvendigvis inntre harmoni
mellem den enkelte og samfundet -—■ og mellem
samfund og samfund. Men på den annen side
er han merket av tvilen; i sin forrige bok
forteller han åpent om sine anfektelser i så måte
allerede som gutt. Den mann som har skrevet
»Oplevelser», blev tilbunns kløvet av »fin-de-

1 Anthon B. Nilsen begynte sin løpebane på
landjorden som kontorist i Drammen.

2 Fra gutt til mann. 1932. Oplevelser. 1934. H.
Aschehoug & Co., Oslo.

og igår

siècle-tidens» tvil. Han lærte å se vrangsiden
av frihetsevangeliet, — men uten å finne
noe å sette istedet.

De tre, novellistisk utformede skildringer
av personligheter han i sitt liv er kommet i
berøring med, reiser alle problemet om denne
frigjørelses nytte eller nødvendighet. I »Far
og søn» møter vi bohëmen, skribenten av
god gammel embedsmannsslekt, som har
brudt med ali gammel tradisjon og konveniens.
Men er han blitt lykkeligere — og er han blitt
finere — for det? Han står en sommermorgen
på gaten i sin hjemby, hvor han er kommet
for å besøke sin far, den gamle læge. Ikke av
sentimentale beveggrunne — han har ikke
ofret faren en tanke på aldri så lenge, har
ikke engang giddet reise hjem til morens
begravelse for ti år siden, ■— men fordi han er
kommet i ågerkarleklør og ikke vet nogen
annen han kan be om hjelp. Ypperlig er
bo-hëmens naive egoisme og den selvbeundring

159

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1935/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free