Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra Bag hahns slott til B o hti s fästnings ruin
Oliv.
Plan av vestfleien fra 1781.
Efter Stedt, Bohus.
Lengere kommer vi ikke ved almindelig
historisk resonnement, sikrere svar må
søkes på selve ruinen. Men her møter vi
den vanskelighet at restene av det eldste
anlegg ligger dypt begravet under de
kjempemessige rasmasser fra senere
ombygninger og dessuten delvis er dekket av
gulv og stenlegninger fra nyere tider som
ikke uten videre bør fjernes, i hvert fall
ikke når man ingen sikkerhet har for å
finne verdifulle eldre partier under. Det er
derfor bare enkelte steder vi under de
arbeider som har pågått på Bohus
festnings-ruin siden 1926, er kommet helt ned på
berget og har kunnet undersøke de
op-rinnelige bygningsrester. Det må også
minnes at disse svære arbeider som har
krevet ganske betydelige bevilgninger av
den svenske ståt, i første rekke måtte gå
ut på å trygge de ennu stående
bygningsrester mot videre ødeleggelse.. Og ikke
minst har den utstrakte nye skallmuring
på bastionene hvor murkjernen mange
steder truet med fullstendig utrasning,
krevet en vesentlig del av bevilgningene. De
siste par årene har arbeidet utelukkende
samlet sig om disse opgaver, så den
egentlige bygningshistoriske undersøkelse av
selve den gamle borg har vært avbrutt siden
I93I-
Det er derfor meget viktige problemer
vedrørende middelalderborgens utvikling
som enda ikke kan løses, men som der
kan være det beste håp om å få klarhet i
ved fortsatte undersøkelser. Dette gjelder
særlig spørsmålet om »Röda tornets»
op-rinnelige form og størrelse og dermed dets
betydning i det eldste anlegg. At her
også i den første borgplan har vært et
hjørnetårn mot nordøst kan der jo ikke
være tvil om, men der har vært delte
meninger om det da har vært rundt eller
firkantet. Dette kan bare en fullstendig
utgravning av de bevarte rester gi svar på,
og først da kan vi få vite sikkert om borgen
har hatt et hovedtårn her, som man i alle
fall foreløbig må anta. De øvrige
hjørnetårn er i hvert fall for små, og
portbygningen i vestfløien, som har vært nevnt i
denne forbindelse, kan neppe heller komme
i betraktning. Dens orientering omtrent
øst—vest og utpreget langstrakte plan
gjør det derimot rimelig å tro at
borgkapellet har vært i denne fløi, som vi skal
komme tilbake til senere.
Men selv om de bygningsarkeologiske
undersøkelser som jeg i seks år hadde den
glede å foreta på Bohus, vesentlig har
vært nødvendige forarbeider for
konserveringen av de mest truede partier, har
vi allikevel fått frem verdifulle nye trekk
fra de eldre perioder i borgens liv. Jeg
kan her selvsagt bare nevne enkelte
hovedresultater. Foruten i fullstendige
innberetninger i de antikvariske arkiver finnes
resultatene fra årene 1926—30 i »Göte-
299
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
