Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
borgs och Bohusläns fornminnesförenings
Tidskrift» 1928, 29 og 31. Arbeidene i 1931
er derimot ennu ikke publisert.
Da den siste store konserveringsperioden
begynte på Bohus i 1926 var de gamle
murene mange steder helt dekket av
ras-masser kledt med den frodigste vegetasjon
som fikk god næring i ali kalkgrusen. En
almindelig gruset vei slynget sig op mellem
forrevne partier av murkjerner uten skall
og inn gjennem de tre åpninger i
vest-fløiens portbygning. Vild og barsk virket
stemningen i borggården efter ali idyllen
nede i Kungälv. Terrenget lå i høide
med brønnåpningen i midten, og i
sydvestre hjørnet mot »Kyrktornet» kunde en
ganske enkelt spasere på rasmassene op
på kronen av ringmuren, så kirkens
inner-mur var helt begravd. Og i
»Kommendantsbyggnaden» kunde en såvidt skimte enkelte
stener av innerflukten i gressbakken som
trakk sig høit op langs ringmuren her
også. Den som idag står på Bohus vil
da forstå hvilke enorme masser her er
fjernet og hvor meget mere innstruktivt
bildet av borggården nu er. En skulde
bare ønske at man også hadde rukket å
grave inn til nordre ringmur.
Den gang som nu raket »Fars hatts»
mektige runde kropp med den enkle
tak-hetten høit op over alle de andre murene.
Og »Gamla magasinets» veldige murmasser
ga en fast innramning selv om store partier
av innermuren var helt forsvunnet. Verst
var tilstanden i »Nya magasinet» som på
siden mot borggården faktisk lignet en
kjempemessig stenrøs. Skallmuren var
praktisk tait helt borte og kjernen mange
steder uhyggelig tynn. Den heldet også
delvis betenkelig utover så det er næsten
et under at det tunge gråstenshvelvet fra
1690-årene ikke er styrtet ned. Heldigvis
er spennet på murene kraftig motvirket
ved at hvelvet er solid understøttet
langsetter hele midten av bygningen med en
buerekke på mektige pillarer. De ytre
pillarene var derimot næsten helt
forsvunnet. Det var derfor rimelig nok å ta
denne fløien først, og meningen var
op-rinnelig å gi magasinet ny utvendig skallmur
og bygge op igjen pillarene efter en
fasadetegning fra 1733.
Men allerede ved den første gravningen
efter pillarfundamentene på sydsiden av
bygningen begynte overraskelsene.
Utvendig på muren var der like under terrenget
et tydelig halvrundt hvelvspor. Dette
kunde bare bety at der en gang i tiden har
ligget et rum utenfor den nuværende
bygningen. Hele 5 m. høie fyllmasser måtte
vekk før bunnen i dette hvelvrummet (Hv.r.
på planen s. 302) blev nådd. Men da
såes også tydelige hvelvrester av tegl på
ringmuren, og i vestmuren mot
borggården et vindu og en døråpning. Denne muren
viste sig senere også å fortsette nordover
300
G. Fischer foto. 1926.
Borggarden fra nord for utgravningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
