Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra B a g Ji a hu s slott til Bohus fästningsrtiin
Oversikt over borggården fra toppen av sy df leiens
n o r dm u r.
dypt nede under gulvene i magasinet.
Helt nede på fjellet fant vi rester av den,
mens blankmuren i det nuværende
sydvestre hjørnet først begynte adskillig høiere.
Vi har på denne måten fått vite at der
allerede før den nuværende østfløien har
ligget en eldre bygning her langs østre
ringmur som ikke finnes på nogen kjente
planer og antagelig hører til det
oprinne-lige anlegget, men dermed må vi også la
oss nøie foreløbig. Nordmuren kan vi
neppe komme til uten å skade værdifulle
partier av den senere innredning, og ved
utgravningen av Hv. r. blev vi stanset av
den stenleggningen som antagelig er lagt i
slutten av 1500-årene for å kjøre materialer
og skyts gjennem en ny port i ringmuren
ut på de nye bastionene (s. 304). Hvordan
forbindelsen har vært mellem Hv. r. og det
gamle firkantede »Musetårnet» bør selvsagt
undersøkes i forbindelse med den
dypere gravningen i sydfløien som enda
gjenstår.
Men ett kan vi allerede nu slå fast.
Tykkelsen på den eldste ringmuren har
vært omkring 3 m. Dette svarer ganske til
vestre ringmur, hvor den større tykkelse
nord for portbygningen har vist sig å
skyldes senere påmuring. Det kan ha sin
interesse å minnes at de oprinnelige
partier av vestre ringmur (»lønngangsmuren»)
og Vågehalsmurene på Akershus har samme
tykkelse. Men når vi kommer inn i den
nuværende østfløien på Bohus, er
mur-tykkelsen mot øst næsten 5 m. og slik
fortsetter den også over til Rødetårnet.
At her er påmurt et skall innvendig på
ringmuren er klart nok. Både i dette og i
bygningens vestmur ses alle hullene efter
de to bjelkelag som vi kjenner fra tegninger
både før og efter den siste ombygningen i
1690-årene. Men ved å studere murene
nøiere opdager vi at begge disse
bjelkelagene skjærer over eldre delvis gjenmurte
åpninger med sider av gammel rød tegl
og følgelig ikke kan tilhøre bygningens
oprinnelige innredning. At der en eller
annen gang må være foretatt en
gjennem-gripende ombygning før den siste i
1690-årene er derfor klart nok. Spørsmålet blir
301
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
