Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Tredje häftet
- Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Nyere norsk historieforskning
Av Andreas Holmsen
I 1909 BEGYNTE Aschehougs forlag aa
gi ut en »Norges Historie fremstillet for det
norske folk». Den blev ferdig i 1915 og var da
blitt til tretten store bøker paa til sammen
meget over fire tusen sider. Det var den første
fullstendige nasjonalhistorien som var kommet
i Norge. P. A. Munchs grunnleggende
nyrydningsverk »Det norske Folks Historie» (1851
—63) naadde ikke lenger enn til
Kalmarunionen: Ernst Sars’ vidtskuende »Udsigt over
den norske Historie» (1873—91) stoppet op
med 1814, og det samme gjorde O. A.
Øverlands populære tolvbinds kompilatorium (1886
—95). Den nye Norgeshistorien rakk frem til
unionsopløsningen 1905, og den var samtidig
baade lettlest og vakkert utstyrt, saa det er
ikke aa undre sig over at den fikk et stort og
takknemlig publikum. Det videnskapelige
grunnlaget for den skulde ogsaa synes aa
være i orden, efter forfatterne aa dømme: det
var fem universitetsprofessorer og den
daværende riksarkivar.
Allikevel kunde samme forlag allerede tyve
aar efter, i 1929—35, paa nytt sende ut en
stor samlet Norgeshistorie, beregnet til
folkelesning. Og det har vist sig at »Det norske
folks liv og historie gjennem tidene» har faatt
plass i enda mange flere bokhyller rundt om i
landet enn den eldre Norgeshistorien.
Dette er et ganske paafallende forhold i et
saa lite land som Norge. En maa spørre sig
selv: Er det skjedd saa store ting i norsk
historieforskning i de to-tre siste tiaarene at
det alene kan gi forklaringen?
Det skal være sagt med en gang at det er
skjedd adskillig. De er riktignokk ikke like
epokegjørende alle de 17—18 000 bøkene,
avhandlingene og tidsskriftartiklene som er
skrevet om norsk historie siden den forrige
Norgeshistorien blev til. Men sammenlagt har de
bragt en anselig sum av ny kunnskap, og
enkelte av dem har ogsaa gjort noe mer enn
aa fylle ut huller i vaar tidligere viden. De
har sprengt hele systemer av tilvante
sannheter i stumper og stykker, og baade paa den
grunn som saaledes er ryddet, og paa
tidligere øde omraader har de begynt aa reise
store byggverk av ny erkjennelse. Bak disse
resultater, de negative som de positive, ligger
en dyptgaaende endring i selve innstillingen
overfor historiens problemer. Den nye
innstillingen er ikke noe privilegium for norske
historikere. Den baner sig vei over alt og er
høist aktuell ogsaa i de andre nordiske land.
Men den har allikevel gitt sig særlig
eiendommelige utslag i utforskningen av norsk
historie. Det kommer for en del av vaart
kildemateriale, som naar det gjelder eldre tid har
en noksaa spesiell karakter. Men først og
fremst kommer det av at historien om den
nordligste utposten for europeisk sivilisasjon
som nordmennene er, byr paa problemer av
ganske særskilt art.
Det kan derfor være umaken verdt aa ta
et lite overblikk over den virksomhet siste
slektledd av norske historikere har utfoliet.
*
Et av de momenter Aschehougs forlag
selvførte i marken da det skulde forklare
berettigelsen av den nye Norgeshistorien, var at
norsk historie siden den forrige tilsvarende
publikasjonen kom ut, hadde forlenget sig ganske
betraktelig i begge ender. Naar det gjelder
forlengelsen bakover i tiden, har nok baade
forlaget og publikum tenkt mest paa Anders
Nummedals sensasjonelle oldfund fra Komsa
i Finnmark, som med sikkerhet viser at det
har bodd folk i Norge ikke lenge efter den siste
store istiden eller minst et par aartusener
tidligere enn før antatt. Disse og andre fund
har ogsaa ført til en revisjon av den gamle
lære om at innvandringen til Norge bare
skjedde sydfra. Men hvor kom de da fra, de
menneskene som disse eldgamle kultursporene
vidner om? Midt under arkeologenes ivrige
arbeid med aa løse dette spørsmaalet, er det
kommet et svar fra en ganske ånnen kant.
I en forelesningsrekke ved Instituttet for
sammenlignende kulturforskning i 1932 (trykt
i utvidet form 1933) hevder nemlig
plantegeografen Rolf Nordhagen at det
sannsynligvis gjennem hele den siste istiden har levd
mennesker i Norge paa de smale omraader av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:54 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1936/0195.html
