Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
er inspirasjonsarbsideren blandt vaare
faghistorikere. Ikke s33 33 forstaa at han
forsømmer den grundige kildegjennemgaaelsen;
hans fremstilling bygger tvert om paa de
omhyggeligste studier og inneholder alltid meget
nytt stoff. Men han velger bare emner som i sig
selv vekker hans sympati, hans begeistring.
Hans evne til aa begeistres er stor og ekte;
men det omraade av virkeligheten som utløser
hans begeistring, er begrenset. I »Norge
gjennem nødsaarene» (Steenske 1918) skildrer han
det norske borgerskaps heltetid, det
nasjonale offersinns store periode 1807—10; i
»Kristiania og den økonomiske krise efter
Na-poleonstiden» (i Chr.a Sparebanks
jubileumsskrift 1922) forteller han om det samme
borgerskaps haarde trengselstid efter
selvsten-dighetsverket i 18x4, og i »Den norske
sjøfarts historie», som han redigerer, har han
begynt aa skrive den stolte saga om det norske
flaggs seirstokt over alle verdenshav i ånnen
halvpart av 19. aarhundre. Det kan være
omraader, og det viktige omraader, selv
innenfor den virkelighet han velger aa behandle,
som han forsømmer eller misforstaar, fordi de
ikke interesserer ham; men stort sett er han
her kongenial med sitt emne og yder derfor
verdifull historieskrivning.
Noen helhetsfremstilling av det 19.
aarhund-res historie i Norge vil Worm-Müller sikkerlig
aldri innlate sig paa. Og heller ikke noen
ånnen har hittil maktet denne
kjempeop-gaven. Det 19. aarhundre, som i betydning,
i innhold og i rikdom paa kilder, staar over
enhver ånnen periode i vaar historie, er ennu
det mest udyrkede felt i vaar
historieforskning. Fra eldre generasjoner av forskere
foreligger bare sparsomme og høist ensidige
forarbeider; de store rent politiske
begivenheter var ennu for dagsaktuelle til at en friere
vurdering og en omfattende oversikt kunde
være mulig. I den nye Norgeshistorien har
sosialøkonomen Wilhelm Keilhau
fremlagt en mengde nytt stoff og har baade gitt
den sakkyndiges vurdering av økonomiske
forhold og sagt mange treffende ord om
politiske begivenheter, aandelige fenomener og
fremstaaende personligheter. Men noen
sammenheng mellem de linjer han trekker op
innen de forskjellige omraader av utviklingen,
har han ikke prøvd aa skaffe. Som forarbeid
er hans fremstilling imidlertid særdeles
verdifull, og det samme gjelder Kohts arbeider om
begivenhetene i 1814 (»1814. Norsk dagbok
hundre aar efterpaa», Aschehoug 1914; hans
bidrag til samlingsverket »Eidsvold 1814»,
Cappelens forlag 1914), hans store bok om
Johan Sverdrup (Aschehoug 1918—25) og Arne
Bergsgaards om Ole Gabriel Ueland
(Aschehoug 1932). Begge disse biografiene legger
fruktbare samfundshistoriske linjer gjennem
det omfattende materiale de bringer om de to
sentrale politikere og de bevegelser de ledet.
Adskillig annet er ogsaa gjort, bl. a. har baade
Arbeiderpartiet, Höire og Venstre faatt — eller
staar i ferd med aa faa — sine
partihistorier; men i det hele er det lite mot ali den
kildegjennemgaaelse og ali den historiske
tenkning som ennu staar igjen før historien
kan skrives om hvordan den moderne tid
blev til i Norge.
Og selv om forholdet paa grunn av baade
virkelighetens og kildenes overveldende
rikdom er mest fremtredende for det 19.
aar-hundres vedkommende, sitter samme
inntrykk igjen ogsaa fra vaar gjennemgaaelse
av arbeidet med eldre tider: norsk
historieforskning har ennu det meste ugjort. Mangel
paa samlende organisasjon tør være hoved
-aarsaken til dette. Men et annet intrykk er
like saa sterkt. Vaar historieforskning er i
ferd med aa faa cn ny innstilling, som tross
megen tidsbundenhet i de positive utslag
innebærer en absolutt verdi: viljen til saklighet,
ikke bare i deskriptiv skildring, men ogsaa
i formuleringen av de spørsmaal den
historiske fremstilling skal gi svar paa.
—————
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
