Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyere norsk historieforskning
over næringslivet, forvaltningen og folkets
deltagelse i statssaker, publisert dels
særskilt, dels i Aschehougs forrige
Norges-historie, hvor han behandlet tiden 1660
—1813. Et nyere arbeid er »Norges bønder»
(1917—19), som gir en verdifull oversikt
særlig over den økonomiske utviklingen.
Meget nytt stoff om de nyskapende
næringsveiene, skibsfarten og utenrikshandelen, er
videre fremlagt av Roar Tank i den store
sjø-fartshistorien, og i »Nederland og Norge 1625
—50» (Videnskapsselskapet 1933) har
Schreiner nyttiggjort et interessant utenlandsk
materiale for norsk økonomisk historieforskning.
Men noen omfattende ny problemstilling
rummer ingen av disse arbeidene. Det gjør
derimot Kohts »Norsk bondereising» (Aschehoug
1926). Den norske staten var, hevder her
Koht, ikke bare i gammelnorsk tid og i
lenstiden bygd op ved hjelp av overklassen og
innrettet til aa tjene dens interesser; det
samme gjaldt ogsaa det sterke dansk-norske
kongedømmet som blev grunnlagt i 16.
aar-hundre, bare at godseierne nu blev avløst
som raadende samfundsklasse av borgerne
og embedsmennene, som sosialt var knyttet
til dem. Gjennem hele denne tiden gikk som
en sammenhengende linje bøndenes kamp
mot de skiftende overklassene som utnyttet
og plaget dem. Denne kampen var hverken
demokratisk eller nasjonal i sitt grunnlag; det
var en klassekamp, en kamp for makt over
samfundet og rikdommene i det. Men
klassestriden begynte fra slutten av 18. aarhundre
aa føre til klassesamling, og samlingen av
denne landets folkesterkeste samfundsklasse
som hadde hele sitt kulturgrunnlag i hjemlig
tradisjon, skapte gjennem bondepolitikken i
19. aarhundre et nytt, demokratisk og
nasjonalt Norge.
En bestemt og stor del av publikum har
reagert kraftig mot dette Kohts syn — paa
samme maaten som mot hans og Bulls
opfatning av »sagatiden». Men i norsk
historieforskning vinner den nye klassekamplæren
terreng. I Torsthin Høverstads store verk
om utviklingen av den norske
folkeoplysningen, den ennu ikke fullførte »Norsk
skule-soga» (Steenske), er den efter hvert blitt et
bestemmende innslag, og i sine fire bind av
»Det norske folks liv og historie» (tiden 1500
—1814) bygger Sverre Steen paa Kohts
grunnsyn, selv om han er langt fra aa følge
ham i alle enkeltheter.
Steen er vei den allsidigst og mest menne-
Sverre Steen.
skelig vurderende av vaare historikere. Den
som søker klassekampens haarde linjer hos.
ham, vil finne dem; de gaar som selve den
historiske nødvendighet paa bunnen av hans
fremstilling. Men de vil ogsaa finne andre
linjer, og de vil fremfor alt omkring tenkningens
logiske skjelett finne hele den mangfoldige
historiske virkelighets kjøtt og blod. Det er
hos Steen ikke noen demonstrasjon av »den
nakne sanninga» som hos Koht, og han er helt
fri for Bulls aggressive polemikk mot eldre
historikeres »vrøvl» og »løse snakk»; Steen
belyser tingene fra saa mange kanter som
kildematerialet forsvarlig kan tillate, og det er det
som, sammen med hans evne til konkret
fremstilling, har gjort hans behandling av tre
aarhundrers norsk historie like akseptabel og
like verdifull for alle. Som historieskriver tør
han ha naadd noe saa nær det fullkomne.
Aa gi et referat av »hoveddragene» i hans
fremstilling i den nye Norgeshistorien, vilde være
aa gjøre vold paa den. De som vil lære den aa
kjenne, maa unne sig den gleden selv aa
lese den.
Det tør i hele den norske historiske
litteratur bare være én manns arbeider som fullt
ut kan konkurrere med dette Steens storverk i
livsnær skildring og menneskelig vurdering.
Denne mann er Jac. S. Worm-Müller. Han
175
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
