Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nyere norske skuespill. Christiansen. Krog. Fangen. Grieg. Av Alf Harbitz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyere norske skuespill
Barrabas.
Nordahl Grieg debuterte som dramatiker
med En ung manns kjærlighet, 1927. Det er
en ung lyriker som har skrevet det, og
dramaet handler om en ung manns søkende og
flyktige kjærlighet. Flyktige •—• for det er
ikke noen stor lidenskap han søker, han tror
det bare. Han vil vite, opleve, brenne, bli
elsket, gå videre. Han vil gå videre, men
først opleve heftig og tragisk. Forfatteren
stiller ham mellem tre kvinner. Leseren —
eller tilskueren — smiler et øieblikk, for det
pleier jo å være to kvinner som elsker den
unge mann, den varme, modne kvinne og
den unge piken, og tre kan lett streife
komikken. Men det skal være tre, for den tredje
er den vanlige, grove virkelighet. Hun vinner
ikke denne gang. Jan forstår at det må bli
Aimée, for hun har mistet barnet sitt ved en
ulykke, og nu har hun ikke andre enn ham.
Og det hjelper ikke at han nu vet det er Berit
han elsker. Men da Berit skal gå fra ham,
skjærer hun pulsåren over på sig.
Det er nesten ikke mulig å spille dette
stykket lett nok. For det er jo ikke virkelig
det som hender, der er likesom
ønskedrømmene i en ung manns sinn, en fantasi han
spiller igjennem for sig selv og fyller med lek
og lengsel og vemod. Et lite, nydelig
blomsterstykke.
På Nationalteatret blev handlingen litt
bastant. Meningen var vei å stive
forestillingen op, ikke la den bli for vek og lyrisk.
Men ynden i det lille skuespill kom ikke
riktig frem.
Samme år kom også Barrabas. Hos mange
nordiske diktere sitter det et kompleks som
før eller senere driver dem til å ta op et
bibelsk motiv. Og hvor ofte har ikke
Barra-bas optrådt? Om de ikke går helt til å skrive
et bibelsk drama, bruker de bibelske billeder
som symbolikk. Eller de har den bibelske
tonen i sin stil. Det har blandt annet ført
med sig at en lang rekke av foreldede og
unorske former har holdt sig i norsk riksmål
som en mere eller mindre falsk »høitidelig stil».
Det er karakteristisk at Nordahl Grieg i
»Barrabas» lar menn og kvinner av folket tale
dette halvdøde boksprog. Det blir straks
friskere, når han bryter stilen og legger ord
som »arbeidshypotese» og »antiimperialisme»
i munnen på farisæerne. Hadde han bare
gjennemført en fri farvelegning, kunde
stykket betydd mere som et litterært arbeide enn
det nu gjør.
2 77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>