Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Apropos norsk kunstlitteratur i 1937. En revy og noget mere. Av Anders Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Bugge
Harry Fett.
for kunstens vedkommende. Han setter faktisk
fortid og nutid i aksjon til hinannen.
En klok psyko-arkæologi, for å bruke Fetts
terminus, vil ganske sikkert skaffe tilveie en
veldig skatt av verdifulle dokumenter,
sjele-lige såvel som historiske. Av billedene kan
man lese sig til overordentlig meget både om
menneskene og om svundne tider. De gir
beskjed hvor bokstaver ikke finnes eller ikke
kan gjöre det tilstrekkelig. I sin bok om
»Östen i tusj» for nogen år siden har Fett
vist hvorledes man uten å kjenne kinesernes
sprog, er istand til å forstå dem ganske godt
gjennem deres kunstneres spirituelle
tusj-tegninger. Og ifjor gav han pröve på hvad
vi kunde kalle anvendt psyko-arkæologi.
Under titeln: »Karl Johans gate. Et stykke
bykunst.» kom han med et inniegg i kampen
for å redde det maleriske bazar-anlegg
omkring Vår Frelsers kirke i Oslo fra kommunens
attentater. I et saken tilsynelatende nokså
uvedkommende kapitel fremföres her Daumiers
karikaturer av en rekke samfundsstötter.
Stor forargelse hos vandalerne og deres
til-hengere godtgjorde at de psykologiske pointer
i disse gamle billeder var aktuelle nok.
Hverken Thiis’s eller Fetts böker av 1937
hörer til deres hovedverker, men de er
karakteristiske for dem begge. Den övrige
kunsthistoriske bokavl skal vi ikke gå nærmere
inn på. Som för sagt har storparten av de
norske kunsthistorikere ikke vært med denne
gang. Og de som er representert möter
gjennemgående ikke med særlig typiske
arbeider. En detaljert gjennemgåelse vilde
derfor ikke gi noget sandt begrep om
öie-blikkets norske kunsthistorie utenom Thiis og
Fett. Men iallfald bör det være sagt at
Sigurd willoch i sin fremstilling av
»Nasjo-nalgalleriet gjennem hundre år» har levert
et særdeles viktig og verdifullt verk. Likesom
museet selv gir det et meget instruktivt
långsnitt gjennem norsk billedkunst i de sisste
hundred år, som har betydd så meget for
denne kunst. Boken avlegger forövrig nytt
vidnesbyrd om forfatterens grundige,
nöi-aktige forskning og hans sobre
fremstillingsevne.
Foruten Nasjonalgalleriets historie ved
Willoch blev det i forbindelse med museets
hundreårs-jubileum offentligjort to kataloger,
utarbeidet av Johan H. Langaard, den ene
over »Norsk og fremmed skulptur i
Nasjonal-galleriet», den ånnen over »J. C. Dahls verk»,
en såvidt mulig fuldstendig fortegnelse over
hans arbeider, et meget fortjentfuldt tiltak.
Borghild Frimannslunds avhandling om
»Eliasmesteren» i Bergens Museums årbok er
med sin precision en monstergyldig
behandling av en eiendommelig gruppe
treskjærerar-beider fra slutten av 1600-årene. Halvor
Vreim har gjort en billedbok om norsk
bruks-kunst med mange vakre billeder og en kort
og grei tekst til disse. »Norwegian Decorative
Art To-day» heter boken. Videre kan nevnes en
liten publikasjon av Alf Rolfsens storverk,
dekorasjonene i det nye krematorium ved
Oslo, og en mappe med 24 tegninger av Erik
Werenskiold. Hertil kommer Pola
Gauguins bok om sin far Paul Gauguin, et arbeide
av en utlending som bor i Norge og har
skrevet adskillig om norsk kunst, men i dette
tilfelle altså av nærliggende grunner har valgt
en opgave utenfor dette område.
Det er mulig, ja enndog sansynlig at enkelte
arbeider mangler i denne översikt over norske
böker omkunsti 1937. Bortsett fra tidsskriftene
skulde det neppe være mange som ikke er nevnt.
Alt i alt er det ikke meget, men sett sammen
med publikasjoner fra de nærmest foregående
år forteller det utkomne fremforalt om en be-
298
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
