Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Winston Churchill som forfatter. Hans ungdomsverk. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. A a s
ernes forfölgelse, den eventyrlige redning og
ankomsten i triumf og folkejubel til Durban,
det er en roman fra virkeligheten i krig,
skrevet med en intensitet, et liv og en »toujours
de 1’audace» stemning som ikke kan undlate
å rive leserne med sig. »The most sensational
escape of the War», blev flukten kaldt, den
kom like efter boerkrigens »svarte uke» med
nederlagene ved Stormberg, Magersfontein og
Colenso, det forklarer vei også noe av
be-geistringen i Durban da den unge
krigskorrespondent kom frelst tilbake — likefra
Pretoria, i de månge trykkede sinn foregikk et
öieblikks avspenning.–-»Jeg kom til
Durban og fant at jeg var blitt en folkehelt»,
sier Churchill, »jeg blev mottatt som om jeg
hadde vunnet en stor seier, havnen var fia gg
-smykket, musikk-korps og store
menneskemasser fylte kaiene til trengsel — –-jeg
blev nesten slitt istykker av begeistring, på
mengdens skuldrer blev jeg fört til
rådhustrappen, hvor man ikke vilde nöie sig med
mindie enn en tale som jag efter kledelig
vegring let mig overtale til å holde.
Telegrammer strömmet inn i haugevis fra alle
kanter av verden, og om kvelden drog jeg
til hæren under ovasjoner.»
Der er dramatisk livfulle scener i Churchills
skildring av Spion Kop-slaget og trefningene
ved Tugelafloden. Selv kaller han de måneders
kampliv han tilbragte i den frivillige
kavaleribrigade, til undsetningen av Ladysmith,
for »et av mitt livs lykkeligste minnen».
Han er en av de förste som rider inn i det
be-leirede, nesten utsultede, nu befriede
Ladysmith.
»London to Ladysmith via Pretoria» gjorde
stor lykke da den utkom. Boken blev en ren
»best seller» efter tidens malestokk, ved siden
av Sir Arthur Conan Doyles »The Great
Boer War» er den vei boerkrig-litteraturens
mest leste og mest populære verk, skrevet i
hastverk på grunnlag av aviskorrespondenser
og hurtige optegnelser, men ypperlig fortalt,
uten en trettende og kjedelig side. »Ian
Hamiltons March» fortsetter beretningen og
gir en livfull skildring av general (— Sir
lan) Hamiltons fremrykning fra
Bloemfoen-tein til Pretoria. Lörd Roberts, som nu var
överstkommenderende, hadde vært en god ven
av Lörd Randolph Churchill. I egenskap av
minister for India hadde denne i 1885 satt
meget inn på å gjöre Roberts til chef for den
indiske hær. Winston Churchill kjente den
berömte general helt fra sine barneår. Nu
kommer meldingene om Roberts undsetning
av Kimberley, den hårde trefning ved
Paarde-berg, hvor boernes hær under Cronje omringes
og tas til fänge. Situasjonen var forvandlet som
ved et tryllelag til fremgång over hele
linjen. Churchill får nu forlagt sin virksomhet
som korrespondent til Roberts’ hær mens
denne okkuperte Bloemfontein. Herifra er det
han fölger general Hamilton mot Pretoria,
fire—-fem hundred mil på seks uker,
undertiden i regulære bataljer med spredte
boer-styrker. Johannesburg var fremdeles i
boernes hender, men en mörk aften lykkes det
Churchill å cykle sivilkledt gjennem byen
med depesje fra general Hamilton til Lörd
Roberts’ hovedkvarter flere mil i syd. I en
morsom beretning forteller han om
mottageisen hos överstbefalende, hans fars gamle
venn. Skildringen av Johannesburgs erobring
og Pretorias kapitulasjon danner avslutningen,
den 5te juni er Churchill med på å rive ned
Transvaals flagg og heise Union Jack i
Pretoria. En måned senere er Winston Churchill
på hjemreise over Kapstaden, parat til å
kaste sig ut i ny kamp ■— på den politiske
arena, for å erobre sig plass i parlamentet.
Det er imperialismens höisommer, den unge
mann fra krigsskueplassen blir dagens löve
hjemme i London. Denne gang seirer han i
Oldham under »Kaki-valget», efter at selve
Chamberlain har mödt op for å tale hans
sak. Den 23de januar 1901 tar Winston
Churchill sitt sete i parlamentet. En ny fase
i hans liv og hans forfatterskap begynner.
De fem böker han hittil har utgitt er hans
ungdoms verk, de er fulle av ungdommens higen
efter handling og dåd; krigen med alle dens
farer og oplevelser opfyller denne ungdom,
hans forfatterskap er krigsböker, ennu
blottet for kampens dystre, uhyggelige toner.
Winston Churchill kan ikke frakj ennes en
ofte skarpt kritisert forherligelse av kampen
for dens egen skyld, en
krigskorrespondentmaner som vi kjenner igjen fra Kipling i
disse nu så fjerne, imperialistiske år. Der
kommer en tid da Churchill, mettet av andre
oplevelser fra en ånnen krig i uendelig större
malestokk, roper sitt »to hell» med krigen,
slik som vi nu kan vente oss den, en
forfer-delig utryddelseskrig, med den sivile
befolkning som innsats.
462
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
