Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Winston Churchill som forfatter. De store verker. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Winston Churchill som forfatter
presentant. Samme år forbigikk Mr Baldwin
både Sir Robert Horne og Neville
Chamberlain og gjorde Winston Churchill til
finansminister i sin regering.
Disse to »ledige» år (1922—24) er av
betydning. Churchill får da tid til å fullföre og
utgi de to förste bind av »World Crisis» som
han lenge hadde förberedt. Förste del utkom
i 1923 og gir verkets innledende beretning
om utviklingen og forberedelsen fra
Agadirkrisen til Verdenskrigens utbrudd. Det fölger
så de tragiske begivenheter sommeren 1914 og
förer skildringen frem til utgången av dette
år. Antwerpen-ekspedisjonen og Churchills
andel i dennes tilblivelse inngår i förste binds
krigsskildring. Annet bind omfatter 1915
årets begivenheter, og redegj öreisen for
Dar-daneller-felttoget og dets militære og
politiske konsekvenser har fått en bred plats i
skildringen. Så hengikk noen år för arbeidets
fortsettelse og avslutning kom. Forklaringen
til dette er ikke vanskelig å finne. Som
finansminister i Baldwins regering var hans tid
sterkt optatt, og verkets historiske
enkelt-heter og litterære utformning stillet store
krav til forfatteren. Men i 1927 kom de to
avsluttende bind. De vakte en umåtelig
op-sikt, hissig presse-diskusjon, höjtflyvende ros
fra beundrere, angrep fra motstandere,
inniegg fra militære fagfolk med kritikk over
detaljer og meninger, svar fra politikere hvis
innsats under krigen ikke var tilstrekkelig
verdsatt, redegj örelse fra 1917 årets franske
krigsminister Painlevé, debatter i parlamentet
om verkets indiskresjoner. En rekke offiserer
og historikere utgav også et stridsskrift mot
ham. Riktigheten av Churchills fremstilling av
Marneslaget blev bestridt. Man bebreidet
ham for å ha overvurdert Gallieni på Joffres
bekostning. Hans redegjörelse for det
miss-lykte Dardanellerfelttog blev stemplet som
selvforsvar og advokatur, og verkets
beregning av de alliertes og tyskernes tap blev
kritisert. Heller ikke skildringen av
Jyllandslaget gikk fri, og Churchills helhetssyn at
avgj öreisen burde vært sökt i öst hvor
motstånden var minst og svakest fremkalte til
dels skarpe motinnlegg og redegjörelser.
Churchill har ikke innrömmet riktigheten av
kritikken, for i den omarbeidede og reviderte
utgave med titlen The Great War har han
ikke forandret mening om disse ting.
Verket vakte også stor opsikt i de nordiske
land, og allerede i 1931 utgav Skoglunds
bokförlag i Stockholm en oversettelse (av lektor
Lörd Fisher.
Hugo Hultenberg), betitlet Världskrisen
igii—igi8. Da denne oversettelse blev
utsolgt, utsendte samme forlag på grunnlag
av den eldre og med tilföielse av senere
oversettelse fra »The Great War» en ny, ypperlig,
og overmåte rikt illustrert utgave — Det
Stora Kriget i tre bind. Senere (1935—36)
fulgte den norske utgave i to svære bind,
under professor Worm-Müllers redaksjon og
i Trygve Widths oversettelse (J. W.
Cappe-lens Forlag). I begge land har verket fått en
meget stor utbredelse, og jeg tror neppe det
kan sies å være noen overdrivelse når jeg antar
at Churchills »The Great War», i originaltekst
og oversettelse, nu er det mest kjente og
almindelig leste yerk om Verdenskrigen hos oss.
Hvad der efter min formening gjör »The
Great War» til et særsyn i historieskrivningen
i moderne tid er at det er selve handlingens
mann som er historikeren. Det har fått enkelte
kritikere til å minnes Xenofons »Anabasis» og
Cæsars »De bello gallico». »Verket er samtidig
kildeskrift av selvbiografisk karakter og
historisk skildring. Det har krigsårenes tunge
torden-atmosfære, en selvoplevet, intens
spen-ning, en stemning av veldige krefter i
bevegelse og sammenstöt, en fremstilling av
overmenneskelige anstrengelser og en an-
551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
