Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Av siste års romanhøst i Norge. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av siste års roman høst i Norge
Sigurd Christiansen.
som har vært glad i henne fra barndommen,
og som nu er kommet hjem fra sjøen og
bygger hus nede på myren. Til høsten! —
til høsten henter Sem henne hjem til sig,
endelig, endelig skal de to få komme sammen!
Ut av dette forhold er det dramaet vokser.
For da høsten kommer, står ingen ferdig til
å løse av Gry hjemme hos de gamle. Alle de
andre stoler på Gry — hun er så snild, hun
venter nok et år til! Og Gry venter et år, og
et til og et til. Sem, stri og utålmodig, krever
henne for sig. Har han ikke spart sig for
henne i lange år ■—- snart er ungdommen gått.
Nu får hun komme! Så rives Gry i stykker
mellem stridende krefter, i sig og utenom sig.
Men det skal bli verre. Sin sterke fart får
boken da de to mennesker rives inn i en
farligere og villere hvirvel — konflikten i mannens
sind mellem hans opøvede loyalitet og
hen-givenhet for Gry og hans fysiske dragning
mot en annen kvinne, som legger sig i hans
vei, ung, frodig, gal efter menn. Denne
følelsen begynner så stilt og umerkelig som
tidevannet, men stiger som det, uimotståelig,
uavvendelig, flommer over og sletter ut alle
tilvante, grunnleggende begreper. Under
fremstillingen av disse svære brytninger får
boken en indre spenning som tar hårdt på
leseren. Løsningen blir gitt i uendelig enkle
og stillferdige ord, men er av overveldende
virkning.
Fru Haalke er en utpreget artist, og hennes
bok har mange gleder for den som elsker
ordets kunst. Over hver side stråler hennes
humor. Det er en elskelig, nesten ømt
med-vitende humor, som hjelper til å mildne den
hvasse anklage og dype indignasjon som er
bokens skjulte kjerne. Forfatterinnen gjor
ingenting for å skjule kjennsgjerningenes
bitre tale. Men når de roper til himlen, og
leserens sind er på bristepunktet, inntrer en
forsoning, — i og med den dype menneskelige
erkjendelse at salige er, tross alt, de rene av
hjertet.
Uten enhver døgnaktualitet er også Sigurd
Christiansens og Olav Duuns nye bøker.
Desto høiere når de i retning av
almengyldighed Hver enkelt bok er på sin vis
monumental og raker op blandt de
betydeligste, ikke bare i de siste års norske litteratur,
men også innen sine respektive forfatteres
verker.
Sigurd Christiansen forteller i »Det
ensomme hjerte» en dikters utviklingshistorie
gjennem den yngste ungdom. Når boken er
blitt så merkelig, skyldes det spesielle sider
ved forfatterens utstyr: en overordentlig fint
utviklet sans for sjelelige inntrykk, og en
intellektuell skarphet når det gjelder å bli
sig disse inntrykk bevisst, analysere dem,
klarlegge dem og gi dem plass i en
sammen-heng hvor deres åndelige betydning blir
fast-slått. Han blir derved istand t;l å gi et
overmåde rikt nuansert billede av et sinds vekst
mot modningen. Det er som å følge et tres,
en plantes utvikling. Vi ser saftstrømmen
stige og årringene dannes, vi føler dirringen i
hele det levende individ når knoppskj ellene
sprenges og bladene slår ut. —■ Men dertil
kommer at Sigurd Christiansen formår å
skjenke de mennesker han skaper, et ytterst
eiendommelig og fengslende innhold. Jørgen
Wendt er så forskjellig fra alle de gjengse
skikkelser i moderne litteratur at det er
vanskelig å finne sammenligningspunkter.
Den stillferdige gymnasiasten fra et trangt
småbymiljø rummer i sitt indre en verden
som er uendelig rik og beveget; og den har
en skjönnhet som snart fanger in alle
mennesker med sans for sjelelig kvalitet.
489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
