Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Gerhard Gran och Samtiden. Av Jacob S. Worm-Müller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Gran og Samtiden
om bondens naturfølelse, derefter kom den
skjønne minneartikkel over Karl Keilhau
og enda hadde Gran fått lokket Bjørnson
til et halvt løfte om å skrive sine
ungdomserindringer: »Hvordan jeg engang var».
Han innledet også 1905-årgangen med sitt:
»Politiske brev». I dette store år kom det
klart frem at »Samtiden» var blitt et
åndscentrum. »Samtidens» 15-årsfest hvor
bl. a. Løvland og Gunnar Heiberg talte
blev noe av en begivenhet, en ouverture
til unionsopløsningen. Fridtjof Nansens
berømte aksjon begynte i »Samtiden» med
hans korte, rammende artikkel »Hvad nu?»,
skrevet 7de februar, 5 dager før
artikkel-serien i »Verdens Gang». Gjennem hele
året blev alle disse politiske spørsmål
belyst, ikke minst gjennem Sars, som
»Samtiden» hyldet ved 70-årsdagen om høsten.
Henrik Schück fremla det svenske
synspunkt og Gran avsluttet året med sin
ypperlige epilog. Den som skal studere
1905’s historie, kan ikke la være å bruke
denne årgang av »Samtiden». Diskusjonen
fortsatte året efter i Sigurd Ibsens
opsikts-vekkende avhandling: »Da unionen
løsnede», Halvdan Kohts: »Tillit i Norden»,
som den senere general Holtfodt repliserte
til, og Bjørnsons skarpe artikkel: »Vor
synd og vor ydmygelse». Han lot likefrem
drysse artikler fra sit overflødighetshorn i
1907: »Et fornemt folk», »Linda Murri»,
»Et brev om udødeligheten», og så de
artikler som vakte opsikt i Europa:
»Polakkerne som undertrykkere» og den skjønne
opsats om »Freden og fredsvennerne». I
1908 kom den siste: »Hvor avgjøres
Europas fremtid de første hundreår?» Den
endte med de profetiske ord, som idag er
aktuelle: »I Østerrike avgjøres Europas
fremtid for de første par hundrede år.»
I 1912 begynte Gran den artikkelserie
som siden er gjentatt før eller efter hvert
stortingsvalg, idet en representant for
hvert større politisk parti fikk fremlegge
sitt synspunkt og program. Det er særlig
utenrikspolitikken som efter 1905 fikk en
bredere plass. Da verdenskrigen kom skjøv
han hele det kulturelle stof tilside til
fordel for en orientering om verdenskrigen.
»Samtiden» er som en kavalkade
gjennem datidens Norge, vi møter på nesten
alle områder førerne for vort lands
politiske, åndelige og videnskapelige liv, men
også dem som senere er blitt det. Alt i
tiden er blitt drøftet og satt under debatt
i »Samtiden». I sannhet, det er en mektig
samlende opdragergjerning Gran her
gjennem 35 år har utført, ut fra sin idé om den
ubetingede liberalisme.
Det er en stor arv Gerhard Gran har
gitt oss, og som det gjelder å bevare.
Hvilken betydning er det ikke for et land
å ha et fritt kulturorgan som ikke tilhører
noe parti, selv om dets redaksjon har sine
meninger og går inn for dem. »Samtiden»
har likesom før sin store misjon, ikke minst
under denne krig, denne ånds- og
kulturkrise, hvor meningene er så sørgelig
forvirret. Dets mål er å hevde den frie
tankes ret og toleranse, det som Bjørnson
kjempet for og som Gerhard Gran levde
efter: »At kaste sandhet over ethvert
spørsmål — uten had.» Og samtidig å være
et vindu ut mot verden.
163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
