Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Nationalteatret i sesongen 1939—1940. Av Kristian Elster
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kristian Elster
Ola fr H avrevold i »Den fattige
fra A s s i s i».
skuespillet fra å være et dyktig teaterarbeide
til å utfoide sig nesten til et dikterverk.
Interessen samlet sig i særlig grad om Ada
Krams fremstilling av Yvonne, den
isolin-forgiftede hysteriske hustru som har kastet
al sin kjærlighet på sønnen, Michael, en
usund, overophetet, erotisk betonet
mors-følelse som har smittet over på sønnen. Ada
Kram har neppe ydet noe bedre, noe mere
gripende og uhyggelig og sandferdig enn
denne studie i hysteri. Hun vek ikke tilbake
for den dristige virkning, for elendighetens
ufyselige komedie, der hun krabbet
halv-påklædd omkring i sengen som hun altid tyr
til når sindsbevegelserne stiger. Og det øket
uhyggen at det ennu var over henne et drag
av ynde, en blond svakhet som vakte vår
medlidenhet. Ada Kram viste her at hun
eiet kunstens hellige mot. Skuespillets ånnen
kvinnelige hovedrolle, Yvonnes søster, blev
spillet av Bertha Ræstad med behersket og
tilbaketrengt lidenskap — i dette hus hvor
sengene står uopredde hele dagen og hvor
det flyter av skiddentøi, er hun grepet av
mani for orden, og Bertha Ræstad viser
gjennem små faste virkningsfulle detaljer at
hun er den eneste som holder orden i sitt
sind —- skuffelser har gjort henne sterk og
hård og full av forståelse.
Vårsesongen blev åpnet med operetten
»Ørkensangen» som tross flott opsetning og
strålende utstyr ikke blev den store suksess
teatret hadde håpet på.
Et nytt norskt drama, Finn Halvorsens
Den fattige fra Assisi blev klemt inne mellem
tre lystspil: W. S. Maughams gamle
uttråk-kete Mrs Dot som Johanne Dybwad og
August Oddvar i 1909 skaffet en
kjempe-suksess, denne gangen blev det nermest et
nederlag; Johan Borgens Andersens som,
tross mange svakheter, i kraft av sin sikre
lokaltone og forestillingens gode humør fikk
en vel fortjent suksess; og tilslutt en
ørkenvandring gjennem et flatt og flaut lystspil
Jeg velger livet, originaltitelen er »No Time
for Comedy», av amerikaneren S. N.
Behr-man. Tiltross for at rollene var besatt med
teatrets beste krefter, Ingolf Schanche som
den forkjelte lystspilforfatter som vil skrive
tragedier, og Töre Segelcke og Aase Bye som
de to kvinner som kjemper om ham, blev
det et oplagt nederlag.
Finn Halvorsens drama Den fattige fra
Assisi er et stort tenkt arbeide hvor den
fattige og fromme rikmannssøn og oprører
Francesco stilles op mot dem som følger ham
og svikter ham. For ham er fattigdommen
det absolutte krav for enhver kristen, intet
skal mennesket eie, og selv fattig skal en
hjelpe den som er ennå fattigere, og de syke
som ingen ånnen vil ta i, skal man stelle og
pleie — det er kristendom, det er
kommunisme. Men hvad som særlig har interesseret
Finn Halvorsens litt kjølig iagttagende og
ironiske sindelag, er det psykologiske i
emnet. Han vil tvinge sig inn i det
hemmelige lønkammer i Francescus’ sind og forme
dramaet ut fra hvad han der finner av stoff
til menneskeskildringen — fra
rikmanns-sønnen som kaster rikmannskappen av had
og avsky for sin far og forakt for sin mor,
og fra erotikkeren som blir i lengselen til den
kvinne han elsker. Alt dette samles inn av
skyllfølelsen til soning av sitt ville
ungdomsliv. Det er blitt et skuespil med stadig
stigende virkning fra de to første svake aktene
til den ypperlige levende tredje akt hos
paven — også forestillingens beste, satt fast
i scene av Agnes Mowinckel — det var lykkes
henne å skape den rette balanse mellem det
psykologiske skuespil og det handlingssterke
414
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
