Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra det skjulte Norge
portrettene av mann og kone, hvor
karakteristikken synes så avslörende at en
forestiller seg å kjenne deres samlivs historie.
Gang på gang lykkes det ham å oppta,
gjengi og forene til en malerisk enhet de
forskjellige trekk i en komplisert karakter.
Det sier ikke så lite om den lykkelige
forening av psykologisk intuisjon og malerisk
evne han var i besiddelse av.
Portrettet av tollkasserer Döderlein fra
1852 er ett av Stoltenbergs siste
manns-portretter. Oppstivet i nybörstet
uniforms-frakk med blanke knapper og lisser poserer
den gamle mann for maleren. De tynne,
våte hårtj afser er kj emmet frem over
skallen, skj egget kruser seg om de slappe
trekk, den rödmussete huden er plöset og
klam, de vassblå öynene rinner, og blikket
er slapt. Det hele er nærmest skissemessig
fremstillet, men er derför ikke mindre
rammende. Grevenor betegner portrettet
som Stoltenbergs mesterstykke i
gammel-mannspsykologi.
I löpet av den tid disse portretter er blitt
til, er Stoltenbergs koloristiske oppfatning
blitt mer og mer fremtredende, de klare
fargemotsetninger har avlöst
valörvirkningen. Tydeligst kommer dette frem i
kvinneportrettene. Tidens kvinnemoter med
de kniplete og broderte kraver og kapper,
silkekjoler i blått, rosa og vinrödt,
perlesmykker og gullkjeder har gitt ham månge
muligheter. Sikkert har det både frydet
hans eget fargeglade sinn og imötekommet
hans modellers önsker, når han lar det
mörke buklede hår spille mot de stivede
kappers fine nyanser i hvitt, når han fölger
kniplingskravens blöte fall eller de fargede
bånd, perle-og-gullkjedene over den matte
hud eller de skinnende stoffer. Han kan
som i det stilige portrett av fru Gram la
fargene tone i hvitt, grått og sort med lette
stenk av rödt og grönt, eller han kan la
kontrastene tre tydelig frem som i det
ynde-fulle portrettet av hennes datter. Som i
mannsportrettene kommer her det impre-
M. Stoltenberg. K ar oli ne Torshov.
1862.
sjonistiske og skissemessige i strök og färger
mer frem med årene. Tydeligst ser vi det i
det praktfulle portrett av fru Delphin. Her
möter vi rokokkoens glade färger, som vi
også kan finne dem i norsk rosemaling.
Stoltenbergs psykologiske
karakterise-ringsevne gjör seg sterkt gjeldende i disse
kvinneportretter. Han synes å ha en
inn-fölingsevne som kan minne om Jonas Lies.
Vi treffer den kloke, erfarne gamle
preste-kone i Änne Margrethe Kamstrups
portrett, og ellers möter vi både de myndige og
selvbevisste, de trette og slitte hustruer,
likesom vi finner yndefulle unge fruer.
I en stilling for seg står portrettet av den
unge mor med den lille datter. Skjönt det
har den tradisjonelle, nokså stive oppstilling
med barnet sittende på moréns arm, så
strutter det av liv og sunnhet. Her har vi
igjen et eksempel på hans våkne sinn og
varme menneskelighet, den vi også finner i
rikt monn i hans barnebilleder. Det
undrende, det vitebegjerlige, det litt forsakte
og generte, likesom den åpne troskyldige
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
