Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aslaug Blytt
giede har han förstått å gjengi med stor
malerisk charme. Mesterverket er her
maleriet av den lille Karoline Torshov, malt
så sent som i 1862. Et maleri av en
skole-glutt finnes i Göteborgs kunstmuseum.
Gjennom alle år malte Stoltenberg
landskap. Det er for det meste små skisser, og
flere virker som lykkelige impro visas joner.
I de eldste fra 1830-årene er det ofte en
detalj ert opptegnet forgrunn, dypt
perspektiv og sarte fine lufttoner. Siden ble også
landskapene stadig mer impresjonistiske i
farge og strök. Det er tindrende små
sommer- og höstlandskap hvor farge står mot
farge, rödt, gult og grönt i en teknikk som
av og til nærmer seg den pointillistiske.
Enkelte av dem, som det lille i Bergens
Billedgalleri, virker formelig selvlysende i
sin intense fargeprakt. En skulle tro det var
studier av en modernist fra 1880—90 årene
og ikke av en halvglemt, dövstum
bygdemaler i 1840—50 årene. Det er på nytt et
vidnesbyrd om hans temperament og om
hans frodige og opprinnelige talent.
Stoltenbergs förste daterte malerier er fra
1826, det siste fra 1870, året för han döde.
Fra de siste år er det meget få portretter.
I alt er bort imot 200 billeder av
Stoltenberg kjent. I en del trer det rutinemessige
sterkt frem. Men de fleste av hans portretter
ligger på et höyt nivå, og de maleriske
kvaliteter og den dype menneskelighet som
preger de beste av dem, stiller ham i förste
rekke i norsk portrettkunst.
De siste årene Stoltenberg levde, var han
avfeldig, og da han döde i 1871, var det vel
knapt noen uten hans nærmeste som ga akt
på det. Selv blant hans venner var det vel
ingen som regnet med at Stoltenberg en dag
ville bli sett på som en fremrakende
begavelse, hvis innsats i norsk portrettkunst
hörer til de mest bemerkelsesverdige.
Lars Hertervigs livslöp er av en ånnen
karakter enn Stoltenbergs. Her er det
hånd-verkerlærlingen som blir »oppdaget» og får
hjelp til utdannelse. I det öyeblikk han er
begynt å vekke oppmerksomhet som en
lovende landskapsmaler, setter imidlertid
ulykken inn. Han blir syk, og etter noen
års forlöp oppgis han som uhelbredelig
sinnsyk. Resten av sitt liv lever han som en
fattigunderstöttet raring i fullkommen
kunstnerisk isolasjon. Allikevel makter han
i gode stunder å skape en rekke billeder som
hörer til de skjönneste norsk kunst eier.
Hertervig ble födt 1830 på gården
Herter-vik i Tysvær, nord for Stavanger. Gården
ligger ved en lun våg, fjorden smalner til
nordover, men mot syd åpner den seg
mot den vide Boknfjorden. Like öst for
gården stiger fjellet opp med stup, gammel
ur og bratte skogkledde lier. Her er det
gutten allerede i 6—7 års alderen har gitt
seg til å tegne og male etter naturen.
Imidlertid flyttet familien i 1840 til Stavanger.
Ökonomien var dårlig, og Lars som var den
eldste gutten i en stor söskendflokk, måtte
tidlig ut å tjene og kom da i lære hos en
malermester. I de knapt tilmålte fristundene
fortsatte han å male og tegne. Noen av hans
billeder kom kjöpmann H. G. B. Sundt for
öye. Han fant ut at gutten »maatte besidde
Talent», og sammen med noen andre av
byens fedre besluttet han å sörge for at den
unge Hertervig fikk en god utdannelse.
Hertervig ble först sendt til Kristiania,
hvor han besökte Den kongelige Tegne- og
Kunstskole. Her hadde han Flintoe og Fricli
til lærere, og lærte forövrig det nye Norges
malerkunst å kjenne. Han gjorde gode
fremskritt, og våren 1852 besluttet hans
beskytter H. G. B. Sundt å bekoste ham til
Düsseldorf.
Düsseldorf var i disse år den store magnet
for norske malere. Der hadde både Gude og
Tidemand hatt sitt gjennombrudd, og etter
dem fulgte en rekke unge kunstnere, både
norske og svenske. Hertervig ble Gudes
elev. I samsvar med den realistiske
inn-stilling som preget Gudes lærervirksomhet,
måtte Hertervig ta sine motiver fra Düssel-
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
