Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Det dekorative maleri i Norge efter reformasjonen. Av Henry Rösoch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Henry R ö s o c h
Norsk barokk: Fluberg kirke med kor gitter og pr ekestol fra 1702—03.
Det er jo i og for sig ikke noget
usedvan-lig trekk ved barokkens kunst. Denne norske
barokk har imidlertid en egen tone, som
Erdmann ikke direkte påpeker, men som
bidrar til å vise at det er det dramatiske
som norsk lynnes-element vi her har med
å gjöre: Den norske barokk er uten teater.
Grunnlaget for dette trekk er enkelt og
provincielt: Teaterkunsten var helt ukjent
i Norge. Og det er utvilsomt at den
europeiske barokk er sterkere preget av
teaterkunsten enn av nogen ånnen åndsmagt
eller tidsströmning.
Barokkens inkarnasjon Bernini var for
samtiden mere teatermaler og
sceneinstruktör enn billedhugger, barokkens maleri er
gjengivelse av dramatiske optrin i
sceneramme,. barokkens interiörkunst opererer
ikke bare med teatereffekter, men söker
rett og slett å låge teaterinteriörer av alt.
Selv kirkene blev innredet fullstendig som
teater med scene, proscennium og salong,
med proscenniumslosjer og fullt teaterut-
styr. Norge manglet selve teatret, og de
vesentlige trekk som det tilförte barokken
fandt ikke innpass hos oss. En detalj som
galleriet med teaterperspektivet i Tessinska
Paleet i Stockholm er uten sidestykke og
vilde vært utenkelig i norsk barokk.
Först i rokokoen fikk den livsform, som
förte teatret med sig, fotfeste i Norge.
Derfor ser vi av Erdmanns bok at også
rokokoen her fikk sin særegne karakter. Da
begynte teatret å gjöre sig gjeldende i all
kunst også i Norge, og det förte med sig
en rekke andre trekk fra barokken, som
kom til å prege den ellers helt »a jourförte»
og fullt utviklede norske rokoko. Den
fikk en særegen tyngde og makt, en stram
spenning som skiller sig temmelig sterkt
fra dens lette lek i andre land.
Helt frem til 1800-årenes nyklassisisme
og romantikk fölger Erdmann det
særnorske drag i vår dekorative maling. Men
da er det også slutt. Da tar arkitektene
fatt og lager fortegninger og sjabloner på
552
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
