Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Det dekorative maleri i Norge efter reformasjonen. Av Henry Rösoch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det dekorative m al er i i Norge efter reformas jonen
norsk dekorativ maling i efterreformatorisk
tid ikke er det forfall til uselvstendig
provinsialisme som de gamle
kunsthistorikere trodde den var, inntil dr. Einar
Lexow begynte å rydde op; men at det
er en klar nasjonal utviklingslinje i norsk
farvefölelse og dekorativ opfatning fra
middelalderens blomstring frem til våre
dager. Malerkunsten som uttrykk for
norsk farvelynne og dramatisk betonet
dekorativ sans »viser vår selvstendighet
på samme måte som vår oldgamle
skibsbygning, husbygningskunst, folkemusikk
og eventyrdiktning. Det er det mest
na-sjonale vi eier, og som ingen kan ta fra
oss,» sier Erdmann, hvis livs siste arbeide
blev å bevise det, å spenne broen fra
middelalderen til Gerhard Munthe.
I denne fremstillingen av en norsk
kunst-periode hvor de epokeskapende impulser
utenfra kommer så tydelig og enkelt inn,
bringes man ofte til å tenke på
Lars-Ivar Ringboms Konstrevolutioner. Vi får
stadig anledning til å sanne hans sats:
»Konsten har både vuxit fram småningom
och blixtrat fram plötsligt.» Men i dette
norske materiale har vi för vært blendet av
»blixtarna»; Erdmann har vist oss den
bærende evolusjonære underströmmen som er
norsk og har maktet å gi helheten sin norske
farve.
Billedet blir så tydelig, fordi vi i hvert
enkelt tilfelle kan se impulsens förste
op-treden og fölge dens fornorskning. Ofte
tar det norske maleriske lynnet fatt straks:
Den förste renaissansedekorasjon i Norge,
hvelvornamentet i Mariakirken i Bergen,
förer inn det nye tulipanmotivet, temmelig
tört og ufordöiet, men lar det föie sig
efter det sengotiske norske
klöverbladornamentet under. Ut fra den importerte
renaissanse blomstrer snart en norsk
Vest-lands-renaissanse. Beslektet med denne
rent norske kunst er også Norges rikeste
renaissansedekorasjon i den såkaldte
regalje-sal i Erkebispegården i Trondheim. I
Av hv elv dekor as j ön i
Erkebispegården i Trondheim (1615).
Stavanger-distriktet vokste renaissansen ut
omkring to innflyttede utlendinger, Peter
Reimers fra Neustadt og Gotfrid
Hendtz-schell fra Breslau. Langt inn i barokken
finner vi virkningene av denne impuls,
slik den blev optatt av norsk kunst.
Det tok tid för det norske lynne fikk helt
herredömmet i den nye kunst. Först i
barokken kom den norske egenart til full
utfoldelse og gjorde selv den mest
»europeiske» form helt norsk i sitt uttrykk.
Erdmanns arbeide viser hvordan kunsten
i by og bygd i barokken, tvers gjennem
vekslende stilformer har sitt faste og klare
norske preg både i farve og form. Et
verdi-fullt ledd i hans analyse er den tekniske
gjennemgåelse av materiale og malermåte,
som sikkert kan ha betydning for
parallelle arbeider også utenfor Norge.
Formen i den norske barokk som
Erdmann presenterer oss for, er selv i sine mest
försiktige uttrykk en sterk dramatisk form.
551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
