Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Norge i Ord och Bild. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norge i Ord och Bild
gransket av studentene ved det norske
universitetsbibliotek) hvor en åndfull
översikt over utviklingen gjennem Fichte og
Schelling til Novalis og Stefan George
gjöres aktuell ved en sammenstilling med
nyromantikken i Norge — den har den
samme tendens, bort fra det rasjonelle og
forstandsklare hen mot det
instinktbestemte, idiosynkrasiene, de ugripelige og
udefinerbare »fornemmelser». Schlegel, sier
Gran, vilde uten tvil applaudert Sigbjörn
Obstfelder om han hadde lest det
be-römte dikt som ender med linjene
Jeg ser, jeg ser ––
Jeg er visst kommet på en feil klode —
Her er så underligt!
Og Novalis vilde med smeltende sympati
sluttet Vilhelm Krag til sitt hjerte når han
synger:
Så fyldes hver Tanke av Blomstersang,
så lys, så öm.
Så bliver mit Sind til en dugfylt Blomst,
en Blomst i Dröm.
Grans klare, fyldige og vittige analyse
av romantikkens vesen er usedvanlig
givende og leses den dag idag med stort
utbytte.
Samme årgang har også en artikkel av
Gunnar Heiberg om Obstfelder, supplert
av en oversettelse av en av hans noveletter.
Sterkt grepet av vennens död skriver
Heiberg lyrisk beveget og kjærlig forstående
om denne fine og sjeldne dikter som gikk
så stille og lydlöst gjennem livet og like
stille forlot det. Han gir eksempler på
hans kunst, i sin nakne enkelhet så
vanskelig å gripe uten for de utvalgte, og så lett
å karikere for forbenede kritikere og
selvgode journalister. Heiberg citerer det
uendelig intime diktet som begynner slik:
De sover.
Begge sover.
Den ligge deilige i Vuggen.
Den store deilige i Sengen —
og spår det og det beste av Obstfelders
diktning et liv like langt som Björnsons
Björnstjerne Björnson. Karikatur
av Olaf Gulbr ans s ön.
og Ibsens. For hans stemme ligner ingen
anuens:
Og jeg gikk ud på Markerne,
ud — blandt Stjernene.
Min Skygge gled henover Skyggerne
av dödningsarmede Trær.
I 1901 får Ord och Bild egne ombud i de
skandinaviske hovedsteder. Norsk
redaktör blir den utmerkete folkelivsskildrer og
journalist Jacob Hilditch, som da
allerede hadde vært representert i bladet ved
et par noveller i oversettelse. Men til å
begynne med betyr denne forandring ikke
noe fremskritt hvad Norges plass i bladet
angår. Hilditch har kanskje vært for
opp-tatt med å redigere et blad av noe ånnen
karakter som han nettopp i disse år gikk
i gang med -—• den efter hvert så berömte
»Trangviksposten», en ukentlig kjeller i
»Aftenposten» hvor småbymiljöet og
småbyjournalistikken karikertes på en
strålende humörfylt måte. Med hodet fullt av
Berg-Tora, skibsreder Jörnsen og andre
Trangvik-folk, hvis skikkelser ved Olaf
Gul-branssons kostelige tegninger blev like
levende og aktuelle for et norsk publikum
som Engströms skikkelser for det svenske
—■ har Hilditch sagtens ikke kunnet samle
37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
