Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jens T hi i s
somt åpnet hans syn for de siste og
fineste problemer ved geniet, skjerpet hans
blikk for det karakteristiske, det
overordentlige og hemmelighetsfulle ved
geniale skapende krefter som arbeider i
menneskenaturen.
Museumsmannen
I 1895 blev den 25-årige Jens Thiis
ansatt som konservator ved det
nyoprettede Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Trondhjem hadde blandt Norges byer sitt
meget bestemte særpreg, et
høikonserva-tivt, patriarkalsk miljø, sosialt og
økonomisk dominert av de gamle
kjøbmanns-slekter. Egentlig var Trøndelagen landets
rette marv og styrke! Her lå Domkirken
hvor Norges konge kronedes; her var
Norges Banks hovedsete, hvor pengesedlene
lagedes. Dessuten var byen anlagt av Olav
Trygvason og preget av den hellige Olav,
hvilket trönderne fant noe ganske annet
enn dansketidens Christiania eller
Hansa-byen på Vestlandet. Og op av
middelalderens brente Nidaros hadde reist sig
Cicig-nons nyregulerte Trondhjem med sine Louis
XIV esplanader og snorrette gater med det
18. år hundres skjønneste trearkitektur i
Europa, de store familiepaleer. — I dette
konservative, imellem kanskje litt
inne-frosne- miljø optrådte den 25-årige
radikaler Jens Thiis, som enn også efter hvad
ryktet fortalte hadde ferdes adskillig
blandt bohemer, hvor han ikke nettop hadde
innsuget de mest patriarkalske livsvaner.
Han skulde låge ett nytt moderne museum,
et kunstindustrimuseum til fremme av god
smak i hjem og håndverk, l’art nouveau.
Kunstindustri var blitt et av tidens
slagord. Jacob v. Falke hadde på den geniale
Gottfried Sempers ideer og på de praktiske
resultater fra verdensutstillingen i London
i 1862 skapt det første
kunstindustrimuseum i Wien i slutten av 60-årene.
Dietrichson var tidlig kommet inn i denne
idéverden, og som professor straks gått i gang
med å nyorganisere vårt museumsvesen,
han skapte da Kristiania
Kunstindustrimuseum fra 1876 som et av de eldste i sitt
slags. I 80-årene fulgte Johan Bøgh efter
med Vestlandske Kunstindustrimuseum.
Imidlertid var kunstindustri i 1895 noe
ganske annet enn den gamle semperske
og Jacob v. Falkes kunstindustri fra
70-årene med sine historiske stilarter og sin
litt hårdkokte materialdyrkelse. Nu gjaldt
det intet mindre enn å skape en ny livsstil,
en helt ny måte å leve, være og bo på.
Kunst skulde inn i alle livets forhold, ikke
lenger det 19. århundres åndsløse
stilmaskerade, ikke bare teknikk og materiale, men
fantasi, ånd, sjel. Vi som var unge den gang,
vil huske hele den begeistrede optakt, alle
tidsskriftene med »Studio» i spissen,
optimismen, slagordene, behovene for
nyskapning, nydannelse av hele grunnlaget for
vort kulturliv. Man talte om en engelsk
stil, John Ruskins og William Morris’,
om l’art nouveau og van der Velde,
Jugendstil, kunstnerkolonien på
Mathil-denhöhe ved Darmstadt, om Brinckmanns
nye kunstindustrimuseum i Hamburg, hvor
Thiis vant sine første museumssporer.
Kunstkritikeren Jens Thiis oplever nu
renessanse og rokokko, Japan, Orienten og
moderne kunst på en ånnen måte enn
tidligere, alt blev praktisk, håndgripelig og
nærliggende, bygget på ting han kunde ta
og føie på — et sølvfat, et møbel, et teppe,
ikke rykket ut av sitt sammenheng — men
som helhet, som interiør, som hjem, som
livsopfatning, som stil.
Pariserutstillingen i 1900 blev l’art
nou-veau-stilens store mønstring. Og Jens
Thiis var på pletten som jurymann, som
skribent, som innkjøper til sitt museum.
Han har i en rekke essayer skildret
Pariserutstillingen og kunstindustri omkring 1900.
Van der Velde optrådte her med sin nye
yachtstil, som gamle Goncourt kalte den.
Formene syntes skapt efter oceandamperne
som lå på havnen i hans fødeby Antwerpen.
551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
