Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jens T h i i s
misk. Tro mot de Morelliske tradisjoner
viet Thiis håndtegningene et inngående
studium, og det er vel kjent at han i
manuskript har utarbeidet en hel videnskapelig
katalog over Uffiziernes
håndtegningsamlinger, som dessverre aldri er kommet ut.
Håndtegningene var de gamle mesteres
intime bekjennelser, alle kunsters moder, sier
Leonardo. Gjennem dette studium
kommer man inn i selve den kunstneriske
ska-pelsesprosess og i et helt personlig forhold
til de døde mestre. Den opgave Thiis hadde
satt sig var å gi et billede av den virkelige
Leonardo, den lutrede og rensede. At han
har gått tilstrekkelig radikalt frem,
behøver der ikke at næres noen engstelse for.
Av 42 tegninger i Uffizierne som gikk
under Leonardos navn, levner Jens Thiis kun
7 tilbake verdige hans hånd. Selve verket
er lunefullt komponert. Han gjør flere
ånd-fulle utflukter gjennem renessansekunsten,
således en hel gjennemgåelse av landskapet
før Leonardo. Hvad der imidlertid gir
boken sin særegne verdi er skildringen av
Hellig tre kongers-billedets
tilblivelseshistorie. I dette verk anspenner Leonardos unge
geni sig til det ytterste for å gi et utsnitt av
selve livet. Der finnes ikke, sier Thiis, i
verden så tett kunst, selv ikke
Michelangelos Dommedag kan måle sig i rikdom,
av-veksling og samtidig fast komposisjon. Dette
billede, som er renessansens kunstneriske
brennpunkt, får ved hans gjennemgåelse av
dets forhistorie og langsomme vekst noe
nesten alment. Det heftige og lidenskapelige
grep om et av historiens mest spennende
emner, et kunstverks tilblivelse, gir for mig
Thiis’s bok sin kunsthistoriske særstilling.
Aldri er et centralt kunst verk blitt så
gjen-nemanalysert som den 30-årige Leonardos
uferdige Hellig tre kongers-billede. Man får
et inblikk i et verdensgenis
hemmelighets-fulle skaperevne, et stort kunstverks
genesis. Ragnar Josephson har senere på en
meget åndfull måte behandlet samme emne i
sitt betydelige verk »Konstverkets födelse».
Dessverre blev Leonardo-verket en torso.
En del mindre avhandlinger som f. eks.
essayen over Mona Lisa, viser i sin
opbyg-ging og karakteristikk hvad vi har mistet
ved at Leonardo-verket aldri blev fullfort.
En rekke spredte avhandlinger, særlig de
over venetiansk renessansekunst i
Lan-gaards samling, vokser ut til meget
verdi-fulle kunsthistoriske betraktninger.
Italiensk renessansekunst er utvilsomt det
område hvor Thiis’s sjeldne kunnskaper, blikk
og innsikt arbeidet sikrest.
Da han neste gang tar fatt på et større
kunsthistorisk emne, virker det som en
be-visst utfylling sv svakheten ved Morelli
som kunsthistoriker. En rekke
fremragende forskere hadde under slagordet
»kunsthistorie som åndshistorie» reist sin
opposisjon mot den ensidige
kjennerdyr-kelse. Kunsthistorie var dog noe annet enn
billedbestemmelse. »Attributslere» kalte
gamle Burchhardt de litt mekaniske
bil-ledbestemmere, som kun studerte negler
og øreflipper, og dermed trodde at de
studerte kunsthistorie. Wienerskolens
betydelige kunsthistorikere med Wickhoff, Riegl
og Dvorak i spissen slog til lyd for en
kunstnerisk idéhistorie, Wölfflin,
Burch-hardts elev og efterfølger, bygde op sin
psykologiske kunst og stilvidenskap, Emile
Male hevdet de store franske
åndshisto-riske tradisjoner i kunsthistorien. Thiis’
nye verk Fransk ånd og kunst betegner
svingningen. Den påbegyntes under
krigen i 1917, som han selv sier, da Reims blev
bombet. Det var som han midt under en
slik krisetid hadde behov for å få tak i
kontinuiteten i menneskelig virksomhet.
Verket svulmet mere og mere ut, således at
det vilde kreve en menneskealder å få det
fullført. Meget kan leses i andre bøker, og
franskmennene som verdens første
essayister kan nok like godt ha behandlet enkelte
av verkets bredt anlagte kapitler. Men til
gjengjeld finnes der stykker hvor alle
tråder samles og hvor stilen har en levende
555
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
