Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Aars
igjen eller la det spille i små fasetter og
gi fläten liv på tusen vis. Det kommer
uavkortet igjen ved stopningen, —
teknikken og kunstnerens hele vesen speiler
seg klart og uforfalsket i bronsen. Men
stenen stiller andre krav. Her må formen
være hel og glatt. Det må tas strenge
hensyn til stenens ydeevne, derfor er
formvalget sterkt begrenset, og kunstneren må
på hvert eneste punkt tenke på styrken —
at han »har gods nok». Han må med
andre ord omlegge sin teknikk.
Men dette trekker andre overordentlige
viktige ting etter seg. I den glatte, hele,
monumentale form försvinner ikke bare
den levende overflate, men selve det
sjele-lige innhold som den muliggjorde blir
trengt i bakgrunnen. Det individuelle,
intensiteten og lidenskaben, — alt dette
som var så karakteristisk for den förste
periode og som bare kunne uttrykkes
i lere, gips og bronse, må nu vike
plass for helheten, for blokken og kuben.
Det er mulig at dette hensyn til
materialet ikke har vært det primære, men at
trangen til större ro lå i tiden.
Nyromantikkens eterisk sværmeriske sjelegransking
og undrende kosmiske famling sökte etter
svaret på dette: hvorfra kommer vi, hvem
er vi, og hvorhen går vi? Men de kunne jo
ikke i all evighet fortsette å spörre, ikke
alltid leve i ekstasen. En gang måtte de
falle til hvile, en gang måtte de komme til
klarhet over seg selv. Det var vel kanskje
dette som skjedde i disse år.
På denne bakgrunn må
granittskulptu-rene sees. Det samme som han har formet
i fon tenens bronser har han gitt i sten,
men med de modifikasjoner som stenen
krever. Meget har vi mistet, men meget
har vi fått.
Alle de 36 grupper som skal stå på
sirkel-trappen omkring monolitten hörer hjemme
i denne ånnen periode, ja i virkeligheten
også monolitten, selv om den ble modellert
noen år senere. Til å begynne med var
figurene overdrevet tykklemmede, men
ettersom han selv og hans stenhuggere
ble fortrolig med det nye materiale
arbeidet han seg frem til lettere former, men
granitt er granitt, og han holdt gjennem
hele perioden fast ved en viss
overdimensjonering. Han har sikkert hatt öye for hvor
skjebnesvangert luften tærer på formen,
hvor den er tilböyelig til å spise seg inn i
de smekre konturer. Ikke minst har hans
erfaring fra Abel tilsagt ham å være
försiktig med de anatomisk naturalistiske
dimensjoner.
Hans portrettbyster fra denne periode
viser ganske klart hvordan han litt etter
litt kom bort fra den sjelelige karakteristikk
og stadig la mere vekt på formens store
linjer. Også her gjorde stenen seg gjeldende,
og i de beste byster nådde han frem til en
fasthet og knapphet i uttrykket som
minner om egyptisk kunst. Den mest typiske
er rektor Ræders fra 1921 og den fine byste
av direktör Dedekam som er modellert i
1923 og hugget i granitt og finslepet for
Kunstindustrimuseet i Oslo i 1930.
I den tredje periode som omfatter de siste
20 år av hans liv er det fremdeles fontenen
og alt som står i forbindelse med
Vige-landanlegget på Frogner som danner
tyngden av hans produksjon, og nu går han
igjen tilbake til bronsen. Men stenen har
satt dype merker. Det er ikke lenger den
gamle teknikk han benytter seg av. Han
gjennemarbeider ikke lenger hver
kvadrat-sentimeter av overflaten og foler seg
varsomt frem til det sjelelige innhold. Nu
gir han sine grupper en glatt og mere
abstrakt form og legger mindre vekt på
uttrykket enn på helheten, bevegelsen og
fortellingen. Og samtidig overförer han noe
av det overdrevent tykke fra
granitt-gruppene, utvilsomt fordi han derved
mener å oppnå det klareste uttrykk for det
han vil, — sin egen stil, innblåst i norske
typer. Figurene er ikke lenger individer,
men representanter for det som han anser
266
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>