Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Gerhard Munthes »Folkeviser». Av Hilmar Bakken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T r o II ene ror V enilf ruv a inn i ber get det blå.
Gerhard M un t h e s »Z7 o l k ev i s e r»
Av Hilmar Bakken
. LLEREDE på et tidlig trin i
sin dekorative kunst begynte Gerhard
Munthe å tumle med tanken på å utgi en
folkeviseutgave, som i alle ting, fra tekstens
typer til illustrasjon, dekor og bind, skulle
være skapt av ham selv. Etter initiativ fra
den nystartede Forening for norsk
bok-kunst utkom i 1904 hans »Draumkvæde»
som det første forsøk på å realisere denne
tanke. Vinteren 1905—06 oppholdt han seg
i Paris og foretok her samtidig studier for
sin framtidige utsmykning av
Håkonshallen i Bergen og for en fortsatt
illustrering og ornering av norske folkeviser med
henblikk på en samlet utgave. Da han så
var ferdig med utsmykningen i
Håkonshallen, vendte han i sine siste år tilbake til
tanken om å utføre et stort anlagt
bok-kunst-verk, som intet mindre var enn en
gjennemillustreret folkeviseutgave. Denne
gang blev ikke verket påbegynt etter
initiativ fra en forlegger, eller etter forslag fra
29—Ord och Bild, j2:a arg.
en forening for bokvenner, Munthe var selv
initiativtakeren til dette arbeide, som han
altså på en måte hadde påbegynt tidligere i
»Draumkvæde».
De erfaringer han hadde høstet under
arbeidet med »Snorre» og
Bokkunstforenin-gens utgave, og de kunstneriske ideer det
hadde født i ham, ville han nå bygge ut i
et storverk, som omfattet de kjente norske
folkeviser og samtidig skulle være en
sam-mensmelting av hans intensjoner på det
bokkunstneriske og dekorative område som
helhet.
Hans tanke med dette verk er klar. I sin
høye alder har han villet nedlegge likesom
et ekstrakt av sin dekorative kunst i et
verk som skulle levendegjøre de norske
folkeviser på samme måte som Erik
Werenskiold og Th. Kittelsen hadde gjort
eventyrskikkelsene visuelle for det brede
folk, og samtidig håpet han derved å gjøre
sin dekorative kunst tilgj engelig for de
449
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
