Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Fredrik Paasche. Av Philip Houm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Philip H o u m
spirere ham, var kjærligheten til Norge en
av de dypeste drivkreftene. Sånn var
Fredrik Paasches nasjonalbevissthet. I det
siste decenniet da nasjonalhovmotet i syd
bredte seg mer og mer, og da nuet
efterhvert ble så overveldende at fortiden truet
med å bli borte for oss, følte vi mer og mer
at vi ikke kunne unnvære menn som
Fredrik Paasche. I ham levde det nasjonale
og det kosmopolitiske, fortid og nutid like
sterkt.
Mindre enn noensinne syntes vi at vi
kunne unnvære ham nå. Men det var vel
ikke så underlig at han endte somhangjorde.
Selv citerte han undertiden et kjent
gammelt ord, Gregor VII:s ord: »Jeg har elsket
rett og hatet urett, derför dør jeg i
land-flyktighet.» Det nytter ikke å prøve å
forklare hvordan det føies for nordmenn i
Sverige å måtte fortsette uten ham — og
komme hjem uten ham. Men — ikke alle
er døde som i jorden er lagt. Vær sikker,
Fredrik Paasches ånd skal tross alt være
med på å bygge opp det nye Norge.
508
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
