Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Jacob Aall. En norsk kulturpersonlighet. Til hundreårsminnet for hans död 1844. Av Sverre Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jacob Aall
regjeringsmyndighet i Norge selv, og
dermed en niulighet for en egen norsk politikk.
Og det fikk vi på et tidspunkt da Europa
stod på ende, da Napoleon var i ferd med
å felle sin siste fiende, da hele Europa
snakket politikk og daglig oplevde
verdenshistoriske hendinger, mens
revolu-sjonsidéene ennu var levende i folks
be-vissthet. Under rev’olusjonens devise drog
de franske soldater fremdeles omkring og
erobret verden.
I miljöet omkring
Regjeringskommisjonen og innenfor selve kommisjonen blev det
snart reist krav om særnorsk handels- og
utenrikspolitikk. Hovedtallsmannen for
dette krav var grev Herman Wedel
Jarlsberg, den eneste mann i Norge med ordentlig
internasjonal politisk orientering. Wedel
hadde et klart program som han önsket å
gjennemföre: åpning av handelen på
England, forening mellem Norge og Sverige.
Wedel stod på en fortrolig fot med Jacob
Aall, og dette forhold var neppe uten
betydning for det radikale politiske
standpunkt Aall kom til å innta i 1808—09. I
et brev som han — efter opfordring —
skrev til stattholderen, Christian August,
tilråder han i meget sterke ord hel politisk
nyorientering. Han forfattet en adresse,
som han fikk 89 handelshus til å
undertegne, til Regjeringskommisjonen med krav
om egen norsk utenrikspolitikk. Han
for-fattet også et större skrift (»Fædrelandske
Ideer») hvor han rettet en temmelig skarp
kritikk mot det gamle styre, særlig dets
ökonomi- og kulturpolitikk. Skriftet
utkom i renset og avdempet form i 1809,
men vakte likevel opsikt og delvis
forargelse.
Det var langt fra Aalls mening å kreve
oplosning av den dansk-norske union. En
politikk som den Aall skisserte var nok
tenkelig innenfor rammen av den bestående
union; men han så ikke den nærliggende
mulighet at en særnorsk utenrikspolitikk
lett kunde före til nye krav, til krav om
hel politisk selvstendighet. Aall avviste da
også bestemt Wedels plan i 1809 om å få
i stand en svensk-norsk union; en slik
statsforbindelse var efter Aalls mening
ikke önskelig.
Imidlertid hadde kongen funnet det
riktig å boie av for de norske önsker og
krav. Han tillot licensfart på England
•—-dermed hadde vi kornfred for en stund;
han gikk med på at hans stattholder i
Norge, Christian August, tok imot valget
som svensk tronfölger — det betydde fred
og forståelse med Sverige. Det var klok
politikk fra Köbenhavnregjeringens side;
den trakk faktisk grunnen bort under grev
Wedels videregående planer. De gode tider
som nu oprant for næringslivet, ledet igjen
de fleste nordmenns tanker bort fra den
store politikk, også Jacob Aalls.
»Nasjo-nen hadde opnådd hvad den önsket og
tenkte ikke på en ny statsforbindelse, som
ennu på den tid mötte en almindelig
mot-bydelighet i Norge», skriver Aall. Men den
nasjonale stemning holdt sig, også hos Aall.
Han var ivrig med i Selskabet for Norges
Vel og stod som en av de störste
bidragsydere til Universitetet da det skulde reises.
Snart kom også nye tider med nöd og
krig, så Aall igjen blev tvunget til å
be-skjeftige sig med politikk. Ved freden i
Kiel 14 januar 1814 blev Norge avstått til
Sverige. Hvordan vilde nu nordmennene
stille sig, og Jacob Aall? Alle stod straks
enige om hovedsaken: nordmennene måtte
selv ta stilling til Kielfreden og ikke uten
videre gi sig under Sverige. Men ellers var
meningene delte. Noen holdt på full
uav-hengighet, andre var villig til union med
Sverige på vilkår som sikret vår indre
selvstendighet.
Det var en selvfölge at Jacob Aall blev
valgt fra sit distrikt til medlem av
riks-forsamlingen på Eidsvoll som trådte
sammen 10. april 1814. Et uttrykk for den
anseelse han nöd langt utenfor sitt distrikt
er den opfordring han fikk i februar til å
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
