Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Træna. Et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid — langt uti havet. Av Gutorm Gjessing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T r æ n a
Mektigst og mest imponerende av alle
hulene er Kirkhellaren, — 45 meter djup,
mer enn 30 meter høy under taket og omlag
20 meter bred. 25 000 m3 fjell har havet
grävd ut! Navnet sitt bærer hulen med
rette. Her er alter, prekestol med brystvern
og trapp, ja, til og med hull i taket til
kirkeklokkene, — alt skapt av naturen.
Kirkhellaren er katedralen blant hulene.
Nidarosdomen står umiddelbart for synet,
som det eneste den kan liknes med. En
havets gotiske katedral med høye
kleber-grønne hvelv, skapt av havet sjøl som alt
her i nord.
Midt i hulen rager Alteret opp, en mektig
fjellblokk, tre meter over det nåværende
hulegolv, med rett avskåret, kvadratisk
front. Det er det første en ser når en
kommer inn med naturreligiøsitetens andakt i
sinnet. Her inne i denne praktfulle hule har
folk bodd, og her har folk også fått sitt siste
hvilested. Tre og tredve skjeletter er grävd
fram, mennesker av begge kjønn og alle
aldrer. Små barn, som ennå har strevd med
tannfrembruddet, unge mennsker i den
alder da de for alvor tar til å leve og å elske,
modne menn har latt enke og unger bli
igjen. Undersøkelsen av denne hule er den
største, vel og den viktigste av disse
ut-gravinger. Den er vel nok også den største
arkeologiske enkeltundersøkelse som hittil
er gjort i Nord-Norge.
Det er grävd gjennom metertykke lag av
måltidsrester, masser av dyrebein, kokte
og knuste margbein, kveite og sei, kobbe
og fugl i mengder og mye annet. Og skj ell
i masser, mest albueskjell (patella vulgatà)
har de spist, men også strandsnegl (littorea
littorina). Andre skjell fins, men har vært
uten betydning i menyen. — Og redskaper.
Masser av leirkarskår, forkullete rester av
treskåler, delvis med fint profilerte kanter,
harpuner og angier, spyd- og pilespisser av
bein og skifer, skiferkniver, økser og
klubber, fiskesøkk, små beinsyler og nåler brukt
til sying av klær og skinnbåter. Og i de
En familie gravlagt sammen i
1300-dr ene.
En skimter det svore sværdet langs
mannens høyre side. Barneshjelettet ligger
innerst ved huleveggen.
øverste lag var noen jernsaker, et par
kni-ver, en enkel fingerring av bronse og en
liten bronsespenne. Ingen fin og fornem
smykkenål, bevars, men en enkel
»sikker-hetsnål», slik kvinna til veidemannen hadde
den for å holde klærne på plass. På sine
steder var disse kulturlag nesten tre meter
tykke. Ialt grov vi ut ca. 4 300 m3, og det
er bare fra Alteret og innover i den ene
halvpart av hulen!
Funnets vitenskapelige betydning ligger
ikke minst i den hjelp det gir oss i
tid-festingen av den gamle nordnorske
fangstkultur. Hver enkelt liten gjenstand er blitt
merket med nøyaktig finnested og dybde.
Lagene med måltidsrester og oldsaker er
avleiret det ene oppå det andre i löpet av
godt og vel et par årtusener, vi kan med
andre ord avlese den innbyrdes tidsskilnad
mellom de enkelte saker, omtrent som på
et termometer. Her og der i lagene lå
inn-førte sørskandinaviske saker, hvis
tidsstil-ling er sikkert forankret i vel fundamenterte
kronologiske skjemaer. Ved å arbeide hele
dette funnstoff nøyaktig igjennom er
enkelte viktige resultater kommet fram. Først
og fremst at overgangen mellom eldre og
yngre steinalders kulturform har ligget så
sent som i ganggravstid — et steds omkring
9—Ord och Bild, 531c årg.
129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
