Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Træna. Et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid — langt uti havet. Av Gutorm Gjessing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T r een a
var kongens hirdmenn, og tok alt godset
deres. Men dette var i 1239, gravene
skriver seg fra 1300-årene. Dessuten hadde
ingen av likene spor etter ytre molest, og
helt avgjørende er det at likene jo omfattet
både kvinner og menn, spebarn og voksne.
Vi får da heller tenke på en av de månge
pestepidemier, som herjet land og strand
ut gjennom mellomalderen. «Svartedauen»
i midten av 1300-årene ble den mest
navn-gjetne. Og her høver kronologien bra.
Vi vender så tilbake til hulene.
Rauhellaren er en mindre hule rett sør
for Kirkhellaren. Under først et en halv
meter tykt lag med saumøkk og et like
tykt lag med fin sand, kom vi ned på
kulturlag med kull, dyrebein og skjell. Hvor
drømte og håpet vi ikke på de merkeligste
funn! Den eneste rimelige forklaring var at
sjøen hadde gått in i hulen etter at
menneskene hadde holdt til der. En kullbit her,
et skjell eller et dyrbein der opp gjennom
sandlaget fortalte også om vatn, som hadde
stått inn over kulturlaget. Og hulen ligger
høyt, de funn vi skulle finne, måtte være
forskrekkelig gamle! — Og her ute, hvor
storisen først av alt slapp taket, om den
da i det hele tatt har greidd å legge den
gufskalde hånda si så langt ut, her kunne
vi vente oss nær sagt alt mulig!–Og så
ble det bare funnet noen få redskaper fra
slutten av steinalderen eller eldre
bronse-alder. På båten med drømmer og håp! Her
var ikke tvil mulig, nå gjalt det bare å
finne en antakelig forklaring på sandlaget
for å få begge ender til å møtes. Under den
langvarige sure og blåsende, regntunge
perioden som det siste halve årtusen f. Kr. var,
må det støtt ha seget vatn nedover i hulen,
det har dradd med seg sand og grus fra
berget og ura foran. I århundrenes løp har
så laget grodd og grodd, langsomt og
sikkert.
Noen egentlig busetting har det snautt
nok vært i Rauhellaren. Det ble funnet noen
potteskår, et par flintredskaper og et par
Geithellären sett innefra hulen,
skiferstykker. Det var det hele. -— En gang
etter at sandlaget var dannet, et godt
stykke inn i jernalderen, har et par fiskere
søkt ly for uvær her inne. De bygde opp en
veldig grue for å varme seg, og en av dem
glemte igjen en beinangel. Senere er det
vesentlig sauer som har hatt tilhold her.
Den tredje hulen som er utgrävd, den
vesle Geithellaren, rett opp for den
nå-værende bebyggelse, ga heller ikke mye
funn. Et par potteskår, eiendommelige nok
forresten, en beinnål og et par andre
småsaker skriver seg fra eldre bronsealder.
Knuste kopper og ølflasker vitnet om
ung-guttenes skjulte selskapelighet, og mangen
ulovlig røyk er ekspedert her oppe
bort-gjemt fra det strenge faderøye. Mer enn en
av de aktverdige menn på Sanda fikk da
også et salig slett samvittighetspreget glimt
i øyekroken når de hørte om disse »oldfunn».
Båthellaren i sjølve Trænstaven, lengre
nord, har også vært tilhold for folk i
gammel tid. Senere har den vært brukt til å
131
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
