Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - En bygdekunstner vandrer ut i Europa. Peder Balke, hans liv og hans kunst. Av Odd Hølaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Odd H o I a a s
mark om den forkledte prins’s reise. En kone
som hadde stelt for prinsen på et av de
steder han hadde overnattet, kunde fortelle
at hun hadde sett ham i undertøiet, og det
var besatt med stjerner og diamanter! Og
utenlandske reisende som forvillet sig op
til Finnmark menneskealdre senere, blev
alltid mottatt med en viss nyfiken
ærbødig-het, — man trodde også de var prinser
incognito. Kort sagt, kongen åndet op i
erindringen om sin ungdoms eventyrlige
ferd. Og til slutt ga han Balke bestilling
på ikke mindre enn 30 malerier til
Versailles! Bestillingen skjedde i nærvær av
direktøren for den franske stats offentlige
samlinger.
Balke var blitt litt av en sensasjon i
Paris, en kunstner med de største
mulig-heter for ytre sukcess. Og enda var han
bare en ung mann på 43 år. Men Paris var
i de dager et politisk uværcentrum, og
Balke merket at stormen vilde komme.
Han hadde nevnt livets omskifteligheter i
sitt brev til kongen, og det skulde gå troll i
ord. Balke kom sig bort fra Paris, før uværet
brøt løs, den cyklon som feiet alt overende,
Louis Philippe, hans korrupte styre, og
bestillingene til Versailles flagret bort.
Men det synes som det er föregått en
dypere forandring med Balke i denne tiden.
Der er et klart og sterkt brudd i Balkes
livskurs før og efter februarrevolusjonen. I sin
selvbiografi bedømmer han det politiske
opgjør nøkternt og upasjonert, behandler
kongen nærmest med velvillig og sympatisk
overbærenhet, men betrakter revolusjonen
som noe nødvendig og uundgåelig. Kongen
og hans ministerium drev en ubetenksom
og altfor vidtgående motstånd mot de
reformer som opposisjonen søkte å drive
igjennem, sier han. Men meget tyder på at
Balke selv er blitt grepet av ideene, av
reformtankene som lå bak revolusjonen.
Ganske visst drog han like efter til
London, og med sin enestående tilpasningsevne
kom han godt i vei der. Til å begynne med
stod han på bar bakke. Han kom dit med
to tomme hen der, uten å kunne engelsk.
Men det varte ikke lenge før han fikk
bestillinger, og han »oplevde langt behageligere
Dage end han ved Ankomsten dit havde
tænkt».
Men Englandsopholdet blev kort, og da
han drog hjem til Norge, var han en
forandret mann. Det later til at han har
gjennemgåt en krise både kunstnerisk og
politisk. Påfallende er det at Balke, som i
hele sitt ungdomsliv hadde knyttet
for-binnelser med adel og hoff, nu sluttet sig
til den ytterst radikale arbeiderbevegelse i
Norge under Marcus Thranes ledelse. Hvor
aktiv han var i de første bevegede
1850-år da fengslingene fant sted, vet vi ikke.
Men det var i alfall Peder Balke som på
Lilletinget — arbeiderbevegelsens
lands-møte ■— i 1851 fremsatte et av tidens mest
radikale forslag, en gjennemgripende social
reform som var minst 100 år forut for sin
tid. Han foreslog en almindelig
arbeider-pensjonering for alle lønsmotakere i by og
bygd, en alderdomspensjon fra fylte 55 år
med enke- og invalidepensjon. Innskuddet
i pensjonskassen skulde i sin helhet bæres
av arbeidsgiverne.
Om hans kunstnergjerning blev det
derimot påfallende stille i den senere del av
hans liv. Men før vi taper kunstneren av
syne, kan det være på sin plass å gi en
siste karakteristikk av hans maleri. Han
malte fremdeles en del større billeder som
gjennemgående er holdt i en helt kold
farvetone. Deres monumentale karakter er
uomtvistelig, men det er allikevel noe
fjernt ved dem. Og sikkert er det at de
stod i stil og stemning meget langt fra den
intime, småhyggelige og altfor varme
Düs-seldorfromantikk som i stigende utstrekning
blev eneherskende i norsk kunst ved
århundredets midte. Han har følt sig usikker
og desillusjonert. Det er som kunsten har
sviktet ham. Farven blev grell og hård.
Men sine små dyrebare studier gjemte
246
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
