Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - En bygdekunstner vandrer ut i Europa. Peder Balke, hans liv og hans kunst. Av Odd Hølaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En bygde kunst ner vandrer ut i Europa
lian, og det er dem han skylder sin
rehabilitering. Man har gjerne villet se noe japansk
i Balkes forenklede stil, og man har gjettet
på innflytelse fra Hokusai og de andre
japanere som han sikkert har sett i Paris. Men
hans små monumentale
landskapsimpresjo-ner fra Finnmark og Nordland er
sannsvn-ligvis gjort lenge før han kom til Frankrike.
Da er det mere fristende å tro at
bygdekunstens rokokko-japaneserier gjennem
Balke har skutt en stengel inn i det nye
århundre. Man har også villet se
påvirkning fra Turner i hans lyseffekter, og
utvilsomt har Balke adskillig av den store
engelske malers sans for de dramatiske
lys-og luftvirkninger. Men Balkes stil var
ut-formet lenge før han kom til London, og
det ligger nærmere å tro at det er Claude
Lorrains stemningsmaleri som i gj enskj æret
av Fahlcrantz kunst går igjen i Balkes
kunst. Men også her kan en merke
bygdemalerens uforferdede og friske malerhumør.
Så försvinner maleren Balke for vårt
blikk, og politikeren trer fram. Han hørte
ikke til de arbeiderførere som blev arrestert
og fengslet efter Lilletinget, men han
fortsatte sin reformatoriske virksomhet. Det
var i de livlige opgangsårene i hovedstadens
liv, da bygrensen stadig måtte utvides. Den
store utvidelsen i 1859 førte til at det like
utenfor bygrensen opstod et felt hvor
spekulantene kunde tumle sig uten å være
plaget av byggeregler, sunnhetsforskrifter
og regulering. De spikret op noen usle
rønner for fattigfolk og arbeidere, og i dette
strøk dannet det sig et proletarsamfunn av
fattigdom og forbrydelse. Det vakte Balkes
dypeste indignasjon. Selv hadde han prøvd
å reise en arbeiderby efter moderne
prin-sipper, den bekjente Balkeby. Den lå i
hans eget strøk inne i Oslo, i Industrigaten
nord for Bogstad veien. Den blev ikke hvad
han hadde ventet sig, og han tapte alle sine
penger på dette sociale eksperiment, de
penge han blandt annet hadde tjent på
adelskretser og fyrstehus ute i Europa. Men
Broen.
Balke ga ikke op. Han stiftet en forening
som arbeidet for social boligpolitikk, og den
vokste efterhvert i makt og innflytelse og
blev et farlig politisk instrument. Gjennem
den behersket Balke stortingsvalg og
kommunevalg i Oslos store nabokommune,
Aker. Men Balke var ingen politisk streber,
og da det konservative Morgenbladet rettet
et temmelig sterkt personlig angrep på
ham, forlot han ordførerstillingen i Åkers
herredstyre.
Og så levet Balke stille og tilbaketrukket
sine senere år som en adstadig Oslo-borger.
Eldre mennesker husker ham ennu: en
vakker tettbygget gammel herre, nesten
barnlig klare og åpne øine, snehvitt skjegg,
men håret mørkere og temperamentsfuldt
hvirvlet op over den høie lyse pannen.
Hode-reisningen viljesterk, nesten stangende.
Som type var han den selvbevisste og
an-svarsbevisste radikale opposisjonsmann fra
forrige århundre, folkestyrets representant.
Både maleren og rabulisten blev glemt, og
247
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
