Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring gjennem hundre år. Av Georg Eliassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske Fort i dsminnesmerkers Bevaring
ningskunst, kunsthåndverk og maleri om
å nå de samme romantiske idealer.
Foreningslivet hadde de første årene
vært preget av malernes og arkitektenes
innsats, av deres glød for oppgå ven. Men
litt etter litt ebbet begeistringen ut. Det
stod frem som en nødvendighet å få en
fastere ledelse og mere plan i arbeidet.
Allerede i 1855 forelå det utarbeidet en
registrering av norske fortidsminnesmerker.
Og det skulde snart vise seg at opphavet
til denne kjølige systematikk, cand. jur.
Nicolay Nicolaysen, var den kraft
Foreningen trengte nu etter at den hadde
trådt sine barnesko. — Nicolaysen var
også likesom Dahl realitetenes mann, men
en snevrere ånd. Et fagmenneske, arkeolog
og gransker, rikt utrustet med vilje og
utholdenhet, og med en alltid våken
skepsis. Etter at han i 1851 var blitt formann i
direksjonen er kunstnernes og
romantikernes saga ute, og Foreningen går inn i sin
vitenskapelige periode.
For i det lange løp å kunne fylle sin
oppgave var det nødvendig at man skaffet
seg et rommeligere budsj ett enn det som
var basert på hva kontingenten fra de 8 —
900 medlemmer kunde innbringe. Det ble
søkt om tilskudd av offentlige midler, og
spørsmålet fikk sin løsning ved at
Nicolaysen i 1860 ble ansatt som Foreningens
statslønnede antikvar. — Denne stilling
bygde han opp så han herfra kunde stake
ut de veier fortidsvernet skulde følge helt
frem til århundreskiftet.
Prøver vi å gå dem opp etter ham,
mø-ter vi først de staselige publikasjons-seriene
hvor resultatet av undersøkelsene i marken
og oppmålingene er samlet. I »Norske
Fornlevninger», »Mindesmærker av
Middelalderens kunst i Norge» og »Norske
bygninger», som ble utgitt 50 — 70 årene, og
senere i serien »Kunst og Haandverk», er
det gitt et fyldig bilde av våre historiske
minnesmerker. Etter hvert gikk Foreningen
også inn for en dristigere politikk, idet
Portal fra Hop rek stad stavkirke.
Akvarell av P. Blix. 1890.
den kjøpte opp verdifulle byggverk som
var truet med rivning eller av ødeleggelse.
Prinsippet var herunder alltid: bevaring
på stedet. Vi har dette initiativ å takke for
at flere av våre eldste stenkirker og
pro-fanbygg er reddet, og for at vi har i behold
stavkirker som Urnes, Borgund, Torpa,
Nore og Uvdal, for bare å nevne noen av
de mest kjente.
Men såvel for publikasjonene som for
innkjøpene gjaldt det at de tidsavsnitt
som det i det hele tatt var spørsmål om å
befatte seg med, stort sett sluttet med
middelalderen. Senere kom de mørke
århundreder. Renessanse, barokk og rokokko
var alt sammen epoker som, for å bruke
Nicolaysens yndede uttrykk, ikke
frembyder nogen arkeologisk interesse. Med
denne etikett fra Foreningen ble rivning av
mangt et gammelt gudshus tillatt rundt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
