Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. Arne Ekeland. Av Helge Neumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Helge Neumann
Frihetens söstre. 1937.
Konkurranseutkast til dekorasjön av Oslo rådhus.
•og vi söker, og skimter kanskje, linjene
som förer fra ham og framover i den norske
kunsten. Hvem tar tråden opp fra
»Livsfrisen»? Ikke malerisk, ikke i försök på å
fortsette ham i formspråk og farge, men i
den altoppslukende trang til å gi
mennesket slik det er, driftsbundet, driftsherjet,
i lykke og nöd, stillet overfor livets
mysterium og avgrunnene i dets eget sinn.
Ser vi på den yngre generas jon av norske
malere under denne synsvinkel, er det at
blikket fester sig ved Arne Ekeland og
hans kunst. Her öiner vi linjen, i hans
ubendige trang til sannhet og virkelighet,
til å realisere sig selv, og gi
sammen-hengen mellom den enkelte og helheten.
Han förer linjen fram forbi enkeltindividets
problem og inn til det
mellommenneskelige.
Arne Ekeland er arbeidersönn, vokset
opp i et miljö der den sosiale kampen har
formet skjebner, skapt konflikter og fyllt
sinnet med tanker om sannheten,
rettfer-digheten og menneske ver det.
Hele livet har han levet i et arbeiderströk
på landet. En liten landsby vokset fram om
en bedrift. Alle mellomkrigstidens kriser og
kamper kjenner han av selvsyn og
selvopp-levelse. Derför blir det han forteller så
ekte, undfanget av livet selv i et fölsomt
sinn.
Alltid er det mennesket som opptar ham,
framfor alt mennesket som sosialt individ.
Under et skred av färger tar hans förste
ungdomssyner form. Hensynslöst söker
han sannheten om sig selv, om sin samtids
ungdom, om driftene og samfundskreftene.
Kynisk nest en som i trass, kler han alle
konvensjoner av, og dissekerer sig
plan-messig og målbevisst fram til dypere
erkjennelse. Det er naturlig at månge av
disse bilder, skjönne i sitt maleriske språk,
ofte blir vanskelig tilgj engelige i sitt
for-sök på å gi uttrykk for det som rörer sig i
de dypere lag av sinnet.
Fra bilde til bilde går beretningen om
menneskets frigj öring fra maktene og
maskinene. Maktene i oss og utenom oss.
Maskinene, som istedenfor å tjene
mennesket er i ferd med å knuse det, gjöre det
överflödig, bringe det som offer for profitten.
Han maler »Rasjonalisering», mannen som
böier sig over de gamle maskindelene ved
fabrikkveggen, mens de nye som
over-flödiggjör ham bringes på plass. Den
samme fortvilelse og stumme forbitrelse
er det over »Vi arbeidslöse». Her er det
ikke lenger den stille resignasjon som i
Sven Jörgensens »Arbeidslös». Her er det
drama. Her er krav om rettferdighet, i
trass og knyttete never.
Det egenartete miljö som skapes av et
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
