Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Forgrunnsskikkelser i nyere norsk malerkunst. Arne Ekeland. Av Helge Neumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F o r gr unn sskikkelser i nyere norsk malerkunst
industriströk midt i en frodig natur, har
gitt hans landskap rike impulser. Fabrikken
med alt dens tilbehör, materialopplag og
maskindeler, forener sig organisk med
trærne, elven og det bölgende bakkelandet.
Men selve landskapets maleriske kvaliteter
er aldrig nok for ham. Det er til for
menneskets skyld. Dets oppgave blir bare
miljö-dannende. Atter og atter finner vi de samme
elementer, hjemstedets elv med
tömmer-opplagene ved fabrikken, brua og bakkene
omkring. Her modnes ungdommen, her
kvesser konfliktene sig, her er
tumleplas-sen for barna blandt blomster og
maskindeler. Og som årene går er det alltid våren,
foråret, det gryende, kommende som
be-mektiger sig hans interesse — våren og
barnet som går fram mot den nye dagen.
Aller sterkest har denne föleisen gitt sig
uttrykk i »Frihetens söstre», hans
kon-kurranseutkast til dekorasjon av Oslo nye
rådhus for noen år siden. Det er en
menne-skehet på vandring, fra byene, fra de
bugnende åkrene. I tette kolonner kommer de,
av alle farver og folk, fram til håndslag og
forbrodring. Og midt i biidet den hvite og
den sorte kvinne, symbolene på viten,
fruktbarhet og kraft, som med utstrakt hånd
river menneskenes blodige grenseskjell fra
kartet —- frihetens söstre!
Det er noe Beethovensk, niendesymfonisk
over dette bilde:
Deine Zauber binden wieder
Was die Mode streng geteilt,
Alle Menschen werden Brüder,
Wo dein sanfter Flügel weilt.
Seid umschlungen, Millionen!
Frihetens söstre! Bare navnet klinger
som et dikt, og peker hen på en ånnen side
ved hans begavelse: det sterke lyriske
draget som kommer fram i en rekke av bildene
hans. Det kan være små enkle ting, fylt til
rannen av stemning og poesi, gitt i de mest
höistemte akkorder, eller i jordfar venes
myke molltoner. En sann og ekte
natur-fölelse har han, næret og utdypet ved et
Samtale. iç42.
Disponent Arsdal, Moss.
intimt samliv med naturen gjennom
friluftsliv og sportsfiske i alle ledige stunder.
Og han kjenner livet på sportsplassen,
fot-ballspillernes brokede lek med ballen, og
sollysets dans på badende kropper mellom
tömmerlunnene.
Fra et rikt oppkomme har synene formet
sig under hans hender i disse årene siden
han 1928 som tyveåring forlot akademiet
under Re volds ledelse. At akademiet preget
ham den förste tiden er ikke å undres over.
Åpen kom han der, uten nevneverdig
skolering, uten forutfattede meninger om
kunsten. Det var fruktbar grunn for en
som hadde noe å gi. Re voldakademiets
nest en musikalske f argesyn, bygget på
»treklanger», på farge-»akkorder», tok han
opp i sig og gjorde til sitt, og vi möter det
igjen i de förste bildene hans. Det er noe
sobert over dem. En hyldest til den rene
farge, i forståelse av dens egne muligheter
som form og rom-dannende element.
Men det bodde sterkere krefter i ham.
Han bar på noe som var hans personlige eie,
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
