Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Dikteren på dødsleiet. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dikter en på døAsteiet
Han var for voldsom. Hans voldsomme
erotiske legning skremte de stueoppdragne
unge piker han glødet for, og stengte ham
veien til et verdig og fullgyldig
kjærlighets-liv. Voldsomheten i hans dikteriske
ut-foldelse, flommen av billeder, det
grense-løse og vidtfavnende i hans syner støtte
de smaksdømmende autoriteter i vår lille
hovedstad, som hadde sine idealer og
kriterier i den fint kultiverte og formsikre
gullalderdiktning i datidens Danmark. Hans
ubeherskede temperament når han fektet
for de fattiges og undertryktes rett, skaffet
ham ondskapsfulle fiender som forfulgte
ham med plagsomme og ruinerende
pro-sesser gjennom hele livet. Ubetenksomhet
og manglende takt fikk ham til å gjøre ting
som skadet ham i alle »dannedes» øine
—-som da han overtok redaksjonen av
skandalbladet »Statsborgeren» — og han ble en
utstøtt i den lille societet som kunde ha
budt ham på noenlunde likeverdig omgang.
Men folket forstod ham! Ikke hans
vanskelige dikt, ikke hans høitflyvende ånd, hans
fantasibårne syn — men hjertelaget i ham,
det uendelig rike og varme hjertelag som
åpnet seg mot det og ingen hindring aktet
når det gjaldt å hjelpe og støtte, trøste og
tukte, opplyse og løfte folket, hans folk,
det av Gud med frihetens herlighet og
naturens prakt benådede Norges folk. Og
denne forståelse og gjenkjærlighet var hans
lykke, salven på hans sår, inspirasjonen i
tunge stunder.
Selv denne lykke skulle forøvrig hans
motståndere for en tid berøve ham. Atter
lå årsaken i et eiendommelig og for
ordinære mennesker uforståelig
motsetnings-forhold i ham selv. Denne revolusjonsmann
og republikaner på sin hals nærer en
svermerisk beundring og hengivenhet for
Karl Johan. Belært av erfaring fra
dansketiden følte nordmannene som helhet og
Wergeland med dem en sterk engstelse
overfor mulige overgrep fra Sveriges side,
og når kongen ville nytte den større makt
den svenske konstitusjon gav ham, også på
vår side av grensen, opponerte han på det
heftigste. Men han kunne aldri glemme at
Karl Johan var Frankrikes sønn,
revolu-sjonens barn — og han hadde anerkjent
den norske grunnlov i 1814! I en rekke
varmt følte dikt hyldet han sin helt. Og da
kongen bød ham 200 specidaler av sin
private kasse til erstatning for et prestekall
han i ubesindighet hadde forspilt, sa
Wergeland ja takk — at han ville betrakte
det som honorar for det
folkeopplysnings-arbeide han i en årrekke hadde utført uten
noensomhelst godtgjørelse. Men da brøt en
storm ut over ham! Hans gamle venner
brøt med ham, »folket» vendte seg fra
ham, avisene stengte ham ute, og hans
trofaste fiender triumferte: Wergeland
hadde »solgt seg» og var blitt
»hoffpensjo-nist». Utstøtt av alle kretser ble han en
ensom mann.
Men han hadde indre ressurser til å bære
det alt sammen. Vi ser det kanskje aller
klarest av diktet »Mig selv» — svar på en
skose i »Morgenbladet» om at hr. Wergeland
var »opirret og i slet lune». Alle nordmenn
kan citere dette makeløse diktet; men det
er kanskje ikke så kjent i Sverige:
Jeg i slett Lune, Morgenblad? Jeg, som kun
behøver et Glimt av Solen
for at briste i høi Latter af en Giede, jeg ikke kan
forklare mig?
Naar jeg lugter til et grønt Blad, glemmer jeg
bedøvet
Fattigdom, Rigdom, Fiender och Venner.
Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle
Hjertesaar.
I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i
en dyb Brønd.
Min Vedbende er voxet. Didudaf mit Vindu har
den baaret paa sine brede Blade
alle de Erindringer jeg ikke bryder mig om at
gjemme.
Den første Foraarsregn vil falde paa Bladene og
udviske nogle troløse Navne.
De vilde falde ned med Draabene og forgifte
Regnormens Huler.
339
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
